Siden Anniken Hauglie tiltrådte stillingen som viseadministrerende direktør i NHO 1. november, har en ny variant av coronaviruset nok en gang strammet grepet om norsk næringsliv.

– Det er døgndrift akkurat nå, vi har jobbet intenst med å få på plass gode ordninger for bedriftene som nå sliter og går en tung tid i møte, sier Hauglie når hun besøker julesendingen til Økonominyhetene på Finansavisen TV mandag.

Før jul ble kompensasjonsordningen for næringslivet gjenåpnet, i tillegg til at det ble innført en lønnsstøtteordning. 

Hauglie sier årsaken til at NHO har ivret etter lønnsstøtte er at jo oftere hotell- og reiselivsbedriftene sender sine ansatte ut i permisjon, jo flere finner ut at en slik ustabil arbeidssituasjon ikke passer dem og forlater bransjen.

Vil du se eller høre denne og andre sendinger? Gå inn på FA.no/TV eller søk etter Økonominyhetene der du hører på podcast. 

Månedslønn på 100.000

– Det er vanskelig nok å få tak i folk fra før, jeg hørte et eksempel fra Viken hvor noen betalte 100.000 kroner i måneden for en kokk. Det sier noe om hvor vanskelig det er å få tak i folk, sier hun.

Det er ikke bare her til lands servicenæringene sliter med å skaffe nok folk. Kombinasjonen av Brexit og pandemi har ført til en stor mangel på yrkessjåfører i Storbritannia, det skaper trøbbel for varetransporten og påvirker flere bedrifter.

Selv om hun ser få muligheter for at hotell- og reiselivsnæringen, som allerede opererer med små marginer, skal kunne bygge seg opp buffere er tunge tider, er hun likevel klar på at pandemiordningene ikke kan vare evig. Også selskapene som går relativt bra merker summen av tiltakene, blant annet gjennom økt sykefravær.

– Samfunnet kan ikke gå i en kronisk unntakstilstand, på et eller annet tidspunkt må vi antageligvis lære oss å leve med det. Men så lenge en nedstengning er myndighetspålagt må de komme med tiltak, sier Hauglie. 

Hun tror det blir en vanskelig politisk diskusjon om organisering og bruk av ressurser, til nå har problemet vært manglende intensivkapasitet i sykehusene, den har heller ikke økt de seneste to årene. 

– Vi kan ikke stenge ned hver gang helsetjenesten er under press. 

Et for ambisiøst Europa 

Ut over å hjelpe bedriftene å navigere gjennom et tredje pandemiår, mener Hauglie en av de viktigste oppgavene for NHO i 2022 vil bli å bidra til å sikre at energiomstillingen skaper flere  bærekraftige, norske arbeidsplasser.

– Det jeg syntes var mest forstemmende i valgkampen var at man brukte for mye tid på å diskutere når man skal skru av oljen, sier Hauglie. 

Hun mener et mer interessant spørsmål er hvilke skritt som må tas for at oljeproduksjonen skal bli overflødig. Av den nye Støre-regjeringen forventer den ferske NHO-toppen at det føres en aktiv Europa-politikk, ettersom EU i disse dager er i full sving med å legge planer som skal hjelpe verden mot netto null-målet i 2050 og et utslippskutt på 55 prosent innen 2030. 

– Europa kommer ikke til å klare å forsyne seg selv med grønn energi. Ambisjonene deres knyttet til grønn energi er for store, samtidig som man bygger ned kull og atomkraft, sier Hauglie.

– Åtte år er ingenting

Vind-, sol-, og vannkraft må med andre ord bygges ut i stor stil, men her ligger Norge foreløpig langt bak, mener Hauglie. 

– Vi har snakket om vindkraft i Norge i sikkert 10–15 år, og det er knapt nok en vindmølle å se. 

Hun peker spesielt på at regulatoriske mangler bremser utbyggingen av fornybar energi her til lands. 

–  I Danmark synes man det tar lang tid om det tar to år, i Norge tar det cirka ti.  Og da blir vi utkonkurrert i leverandørindustrien.

– Man trenger areal, man trenger et avklart skatteregime, tilsynsregime, det er mye som skal på plass for å få skalert opp det grønne. Men det haster jo, 2030 er åtte år til, det er nesten ingenting.