Det norske aksjemarkedet er ikke til å kjenne igjen.

Bare i år har 67 selskaper gått på børs, og investorer har nå nær 350 selskaper å velge mellom på de ulike plattformene på Oslo Børs.

Nye selskaper, men også nye formuer.

Styrt av nye hoder, med nye tanker.

Inn døren på ærverdige Hotel Bristol i Oslo sentrum kommer noen av dem - de nye hjernene i aksjemarkedet.

Disse menneskene flytter millioner som om det var pantelapper.

Tom Christian Jandal har en av de mektigste posisjonene i det norske aksjemarkedet. Han er meglersjef i DNB Markets.

BULL PÅ VÅPEN: Meglersjef Tom Christian Jandal i DNB Markets liker Kongsberg Gruppen. Foto: Ivan Kverme

De nye pengeflytterne er ikke nødvendigvis alfahanner som brøler. Jandal legger gjerne øret til. Også om det dukker opp en barytonstemme fra Pareto Securities. Sebastian Baartvedt er en av byens beste aksjemeglere. Hvordan han rekker å flytte store poster er et mysterium, for praten går i ett, på et høyt volum.

– Er det fortsatt knekkebrød og brunost til lunsj i Pareto, spør den alltid replikksterke Philippe Sissener, som til daglig forvalter Sisseners obligasjonsfond.

– Det er kostnadsfokus hos oss. Hos dere da? Long Flyr og short Tesla? Dere kjører kanskje høye smørbrød? fleiper Baartvedt tilbake.

– Nå har du bare lest overskriftene, blunker Sissener.

Synnøve Gjønnes er den tidligere stjerneanalytikeren fra Pareto, som hoppet til «buy side» i KLP, men som i høst går løs på sitt livs oppgave. Gjønnes blir ansvarlig for et nordisk aksjefond under den nye satsningen REQ Capital. Renspikket aktiv forvaltning.

FORSTÅR IKKE TESLA-PRISING: Verken Tian Tollefsen Synnøve Gjønnes eller Sebastian Baardtvedt. – Uansett en megatrend vi skal ha respekt for, sier Baartvedt. Foto: Ivan Kverme

Og selv om den neste vitsen handler om japansk krypto, sitter for langt inne for flere i panelet. For Tian Tollefsen har vekket oppsikt som forvalter i fondet Delphi Global. Han er kjent for blant annet å ha vært med på oppturen i NEL og Nikola, men har også tjent millionvis av kroner for sine fondskunder i kryptovaluta.

Oslo Børs i 2022

Et marked som har vokst nesten uavbrutt i 14 år gir investorene noe å tygge på. Kjenner de den søte smaken av nok en opptur, og er lysten på mer bullmarked tilstede? Eller kan det komme overraskelser i 2022? Lange renter stiger, så kan inflasjonen bli markedets sorte svane? Eller er det geo-politikken som vil overraske alle det kommende året?

Sebastian Baartvedt: Ingen tror på en kjempekorreksjon. Men det kommer likevel til å skje ting i 2022 og jeg tror på en økende volatilitet. Det vil være enorme forskjeller mellom de ulike sektorene.

Philippe Sissener: Worst-case for 2022 er at Kina invaderer Taiwan og at verden vil straffe Kina med boikott. Da stopper alt opp, da er hele verden i trøbbel.

Synnøve Gjønnes: I Norge har vi en særegen risiko. Et høyt gjeldsnivå blant husholdningene kombinert med lave renter, høye boligpriser, og rekordhøy sparing i fond og aksjemarkedet, er problematisk om styringsrenten kommer opp betraktelig. Det er en grunn til at de høye boligprisene kombinert med gjeldsnivået i Norge blir pekt på som en stor risiko.

Sebastian Baartvedt: Jeg er enig, er det noe man skal være bekymret for nå så er det likviditeten. Flyten av penger, rett og slett.

KLAR RØST: Pareto-megler Sebastian Baardtvedt. Foto: Ivan Kverme

Tom Christian Jandal: Hvis vi er inne på sorte svaner. Hva med en energikrise i Europa? Dersom folk og bedrifter ikke får den energien de trenger. Hva om vi faktisk opplever blackouts i 2022, at strømmen rett og slett blir borte i perioder? Da kan lyset gå også for aksjemarkedet, i alle fall kortsiktig.

Tian Tollefsen: Vekst-estimatene for neste år er ganske heftig. Det skal ikke så mye til før de skuffer og overrasker på nedsiden. I Delphi har vi vår egen modell som følger opp selskapenes fortjeneste-estimater. Den viser nå at analytikerne er blitt mer positive til defensive selskaper og relativt sett mindre positive til offensive selskaper. Trenden går nå i klar favør av mer defensive selskaper.

Synnøve Gjønnes: 2022 er året der mange investorer bør begynne å se på hva de faktisk kjøper. Å se på en investorpresentasjon og håpe på en dobling, det er ikke å investere. Det er en spekulasjon. Investorer bør se etter kvalitet, kvalitet på ledelse, kvalitet på selskaper. I våre fond foretrekker vi å se at gründerne, eller en familie, i tillegg til ledelsen, er investert i selskapene vi eier, og sitter i samme båt som aksjonærene. Hvis management er tungt investert så har de som oftest insentiver til å ta gode langsiktige beslutninger for selskapet.

Tom Christian Jandal: Backing på eiersiden og industriell kompetanse innad i selskapet er ekstremt viktig. Det kan være en god rettesnor for 2022.

Passive penger

I aksjemarkedet er det slett ikke alltid at fornuften og pengestrømmene går samme vei. Og her byr Delphi-forvalteren på en aldri så liten forklaring. Hva er det som skjer når for eksempel Tesla-kursen bare går og går? Og hvorfor er det Dæhlie jr. som henger seg på, mens proffene står igjen på perrongen med kalkulatoren?

Tian Tollefsen: Jeg tror du finner svaret i passive investeringer. Det er en ufattelig pengestrøm inn mot indeksfond og børsnoterte fond. Det bare renner inn penger, som igjen bidrar til at de store selskapene som allerede er høyt priset og utgjør mye av indeksen, de blåses enda mer opp.

SE PÅ DEMOGRAFIEN: Tian Tollefsen og Synnøve Gjønnes. Foto: Ivan Kverme

Philippe Sissener: Mange av de ETF’ene er mer likvide enn aksjene under. Så når det kommer penger inn som det gjør i år, så blir kursene dyttet ekstremt. Men det kan bli morsomt den dagen det snur.

Tian Tollefsen: Spørsmålet er om det noen gang snur. Se på demografien. Folk som har spart i noen tiår og har vært trofaste mot aktivt forvaltede fond går snart av med pensjon. Mens de unge og prisbevisste kommer inn med friske penger til passive fond. Det er ikke sikkert at det stopper.

Synnøve Gjønnes: Men til slutt risikerer man å få en kurskollaps. Selskaper som aldri tjener penger skal ikke prises til en P/E på 100 til evig tid. Husk at slike selskaper trenger tilførsel av kapital og passive penger er ikke med på emisjoner.

Sebastian Baartvedt: Det er uansett en megatrend som vi skal ha respekt for. Husk at Amazon startet med bøker. Det er farlig å shorte momentum.

Synnøve Gjønnes: Tesla har helt klart ridd på en bølge av kapitalallokering inn mot grønn omstilling, selv om det også er et spennende teknologiselskap, men med en prising som ingen kan forklare.

Våpen og pizza

Det ene selskapet driver innovasjon i verdensklasse og har et teknologimiljø det knapt finnes maken til i verden. De er eksperter på bølger i lysets hastighet, likevel går selskapet med en ordrereserve på 45 milliarder kroner stadig vekk under radaren. Og Orkla, et solid norsk selskap, men panelet er delt. Er det en god aksje?

Tom Christian Jandal: Kongsberg Gruppen er et selskap som leverer både vekst og lønnsomhet over tid og som samtidig har fremtiden foran seg. Det er et kvalitetsselskap som har greid å utvikle gode produkter i en ekstremt tøff næring.

Synnøve Gjønnes: Men her kjøper du en ESG-risiko ved at mange ekskluderer denne aksjen, gitt at de produserer våpen. Dessuten gjorde de et veldig stort oppkjøp som ikke alle var imponert over, selv om integrasjonen har vært vellykket.

Tom Christian Jandal: Likevel, aksjen tikker og går. Og oppkjøpet er de nå iferd med å bevise at hadde livets rett.

Sebastian Baartvedt: Det er kult og imponerende at vi har et selskap som Kongsberg Gruppen i Norge.

FORSTÅR BOLIGRISIKOEN: Forvalter Philippe Sissener. Foto: Ivan Kverme

Tom Christian Jandal: Orkla derimot har gjort mye dumt. Hadde ledelsen sittet helt stille i båten - ingen salg og ingen oppkjøp - så hadde selskapet vært fire ganger mer verdt.

Synnøve Gjønnes: Problemet i Orkla er veksten. De har fullkonsolidert store deler av markedet. Hvor skal veksten komme fra?

Tian Tollefsen: Jeg tror ikke Orkla er et dumt bet for neste år. Mange aksjer har lidd under økende råvarekostnader. Alle er så godt informert om inflasjonen nå at vi snakker fort om det motsatte i januar, så hvilke selskaper nyter godt av fallende råvarekostnader?

Tom Christian Jandal: Orklas organiske vekst på 2 prosent er ikke så imponerende, men mange kan bli overrasket over 6-7 prosents vekst de neste kvartalene, fordi høyere råvarekostnader blir pushet over på kundene. Og da vil aksjemarkedet si: «Oi, jøss, Orkla vokser bra igjen».

Synnøve Gjønnes: Skal du betale en P/E på 17 for et selskap som leverer to til tre prosent vekst i året og er flinke til å dytte prisveksten over på kundene. Er det virkelig en spennende aksje?

Svensken og islendingene

Panelet fortsetter med enkeltaksjer. De kommer med en viktig påminnelse. Harryhandel er ikke bare for dem som skal ha billig sprit. Det finnes mye kvalitet i det svenske aksjemarkedet. En nyslått forvalter har lagt sin elsk på en svenske på kjøpetokt. Samtidig tar DNBs meglersjef oss med til island. Her finner vi visstnok en repetisjon av det norske oppdrettseventyret.

Synnøve Gjønnes: Svenske Lifco er et eksempel på kvalitetsaksjer som vi ikke har i Norge. Lifco kjøper en underskog av veldrevne familieselskaper. De kjøper en diversifisert portefølje og de kjøper dem på lave multipler. Alt blir finansiert med egen kontantstrøm. Sjefen for det hele har vært med lenge og er tungt investert i eget selskap. Eksisterende management blir sittende i selskapene og leder de videre.

Philippe Sissener: Da tenker jeg, er ledelsen i porteføljeselskapene like motivert etter de har solgt?

Synnøve Gjønnes: De er som oftest med videre som aksjonærer i Lifco, til glede for barnebarna.

Tom Christian Jandal: På Island kan du få det beste av begge verdener. Du kan få vekst i en bransje som er moden i Norge. Den suksessen vi har hatt med havbruk i Norge, den skal nå rulles ut på Island. Her kan man sette sammen en hyggelig aksjeportefølje av tre selskaper: Ice Fish, Arctic Fish og Icelandic Salmon.

De landbaserte oppdrettsprosjektene kommer ikke like raskt som ventet, og tradisjonell oppdrett vokser knapt i Norge. Det er de samme folka som har rullet det ut i hele Norge som skal gjøre det på Island.

Sebastian Baartvedt: Se på lakseprisen fra starten av pandemien til nå: Over 50 kroner kiloen er jo egentlig fantastisk, gitt at HORECA har vært borte. Fisk skal du eie neste år. Kostnadsutviklingen er noe å følge med på og jeg tror du skal selge laks den dagen det kommer et gjennombrudd og massivt med volum fra land. Men det er det ingen trussel om akkurat nå.

Tian Tollefsen: Så hele den historien med oppdrett på land, den er død?

FOKUS PÅ ESG: Hos både Synnøve Gjønnes og Sebastian Baardtvedt. Foto: Ivan Kverme

Sebastian Baartvedt: I shipping kan det plutselig bare dukke opp kapasitet. Litt satt på spissen så kan det plutselig rulle ut 100 bulkskip fra en krok i Kina, og dét skjer ikke i oppdrett. For det er produksjon av mat, det er biomasse du kan tracke og det dukker ikke plutselig opp 1 million tonn laks fra en avsidesliggende krok . Volummessig ser det jo nå veldig bra ut.

Rentene stiger

En gang må skruen strammes til, hvis ikke løsner alt. Det nytter ikke å vente. Eller? Og hva skjer om det skrus til for hardt?

Tom Christian Jandal: Det vanlige ved første renteheving er at aksjemarkedet blir choppy. Det vil mest sannsynlig skje neste år også, men så vil markedet riste det av seg.

Synnøve Gjønnes: Takten på rentehevingene blir avgjørende.

Sebastian Baartvedt: Det bør være nok vekst i verden til å ta unna rentehevinger.

Tian Tollefsen: Vi har hatt ett og et halvt år med en gigantisk shoppefest. Varekonsumet de siste 18 månedene er vel det samme som de foregående fem årene, akkumulert. Vi har hatt en etterspørselsvekst som ikke ligner grisen. Når skal vi ta oppvasken?

Sebastian Baartvedt: Men husk at her er det en ekstrem forskjell mellom Norge og USA. I USA er det fortsatt mye cash til overs. Lønningene er på vei opp og gjeldsgraden er ikke så verst. I Norge har vi all-time-high gjeldsgrad på boligpriser, og all-time-low renter. Det er en interessant miks. Jeg tror vi er forbi peak konsum i Norge for denne gang.