I et lite, svart trehus på Vålerenga ligger restauranten Galgen. Et uformelt serveringssted på Oslos beste østkant, ifølge restauranten selv. Vis-a-vis ligger Jordal skole, og rett utenfor døren har noen centimeter nysnø lagt seg på bakken. En fakkel er tent på trinnet som leder inn til Galgen.
– Da er det jo bare å håpe på at det er like koselig på innsiden, proklamerer Long i det de krysser gaten og går inn den mørke tredøren.
Lokalene er enn så lenge stille. Long og Short får velge seg et av mange bord. Kun ett annet bord er okkupert, men overraskende mange har skilt med «Reservert» skrevet på.
– Spørsmålet blir vel om det kommer mange gjester fordi dette er et ordentlig bra sted, eller om det kanskje er ekstra trafikk fordi mange andre restauranter har stengt. Men jeg er glad Galgen holder åpent, sier Short.
Galgen
Restauranten Galgen byr på middels mat, upersonlig service og helt ok lokaler på Vålerenga.
Sted: Strømsveien 1, 0657 Oslo.
Tid før maten kom: 12 minutter.
Pris lunsjretter: Lunsjrettene koster mellom 122 og 191 kroner.
Besøkt: 22. desember, 2021.
Terningkast: 3.
Burger og sandwich – riskrem og pudding
Nabolagsrestauranten på Vålerenga åpnet dørene for fem år siden. På sommertid er det mulig å bevege seg ut i bakgården, men denne desemberdagen får lunsjkameratene ta til takke med innendørs servering. Menyen, som er av laminert art, kommer raskt på bordet. De serverer både frokost, lunsj og middag. I helgene har Galgen en egen brunsjmeny. Lunsjkameratene leser blant annet pannekaker, avokadotoast, chevresalat og vegansk wrap. I desember inneholder menyen i tillegg noen typiske juleretter som pinnekjøtt og riskrem.
– Egentlig en fin miks av retter, som kan tiltrekke seg litt forskjellige gjester. Men jeg skulle gjerne blitt informert om hva dagens lunsj og dagens suppe er for noe, sier Long.
– Burger liker nesten alle, og med en haug forskjellige sandwicher er det nok å velge i, sier Short.
De to bestiller hver sin lunsjrett og en alkoholfri fruktdrikk fra det italienske merket Galvanina.
Servitøren virker nokså oppmerksom i begynnelsen av måltidet. Lunsjduoen brukte tid på å bestemme seg, men servitøren var like glad og raskt tilbake for å ta bestillingen. Men etter dette følte de at det var lite å se til ham ved bordet.
Mangler særpreg
Long gikk for en braised beef sandwich. Ciabatta med langtidskokt brisket, ruccula, sylteagurk, rødløk, sennep, coleslaw og fries.
– Den ser god ut, kommenterer Short.
Long hiver innpå.
– Kjøttet smaker egentlig godt, men det er litt for tørt. Grønnsakene er forsåvidt friske, men litt smakløse. En biffsandwich som dette kunne vært rågod, om de bare jobbet litt bedre med råvarene sine.
Short sier seg enig.
– Maten er god nok, men har ikke noe spesielt særpreg som vekker store ønsker om å dra tilbake kun for den.
– Baconet var veldig bra, det må jeg nevne. Det er godt med parmesan på friesen også.
Klientellet består for det meste av menn, samt en familie. I løpet av måltidet blir flere bord fylt opp, men majoriteten av stolene forblir tomme.
Lokalene er litt upersonlige, og akkurat denne dagen er det i tillegg litt kaldt ved duoens bord i restauranten. Både bord og stoler er i tre, og tilsynelatende retro. Veggene er malt i ulike farger, og i vinduskarmen henger det en rekke med gammeldagse lamper.
Mye som passer for mange, men lite som imponerer
Galgen vil ifølge nettsiden være en bydelskro som passer for alle, men Long og Short hadde håpet på det lille ekstra.
– Jeg skulle ønske maten var mer enn helt middels, og at de som jobber her ga meg mer lyst til å komme tilbake, sier Long.
– Det er nok et trygt sted å ta med hele familien og naboene, da menyen er lett å like. Men både mat og service trenger mer finesse for å klatre oppover på poengskalaen.
Long, som vanligvis står over desserten, prøver seg denne førjulsdagen på karamellpudding. Short bestiller på sin side en varm kakao som forberedelse til å gå ut i snøen.
Kakaoen med krem kommer med desserten etter kort tid.
– Sjokoladesmaken bærer litt preg av sjokoladesirup. Men greit nok, sier Short.
– Karamellpuddingen er nok lunsjens høydepunkt for min del. Den er luftig og god.
Den etterlengtede servitøren nærmer seg til slutt Long og Short, og de får spurt om å betale.
