SANDEFJORD: – Hvis du utelukkende ser på HMS, burde systemene våre ha vært på ethvert sted der det lagres hydrogen på tradisjonelle gassflasker. Teknisk har vi laget en liten suksesshistorie, men salgsmessig er det tungrodde saker, sier Knut Myrvang (49), teknisk sjef og én av tre gründere i H2-Supply.

Knut Myrvang, Trond Ness Pedersen (67) og Tommy Sandberg Tragethon (41) kjente hverandre fra Vestfold-bedriften Norsk Analyse.

I 2017 startet de bedriften H2-Supply etter det de betegner som et klart behov hos kundene, nemlig å fremstille hydrogen. Ikke i industriell skala som lagringsmedium for energi, men til bruk i gasskromatografer, som i sin tur brukes til å overvåke og analysere løpende gasstrømmer i rør, både onshore og offshore.

For at disse instrumentene skal fungere som planlagt, trengs hydrogen.

Ifølge hydrogengründerne er det normale i industrien å produsere hydrogenet ett sted, tappe den i store stålflasker med trykk på 200 bar, frakte dem til stedet gasskromatografen står, og deretter tappe fra flaskene til den blir tom.

Les også

Kritisk til grønn storsatsing

Ammoniakk er et guffent stoff som er både giftig og etsende, ifølge forskningsleder Anders Valland i Sintef. Han er på langt nær sikker på at det er fremtidens drivstoff for skipsfarten.

Potensial for poff

De fleste som har vært gjennom naturfag på ungdomsskolen har hørt poffet som oppstår når blandingen av luft og litt hydrogen blir tent på.

Poffet blir desto større hvis et helt flaskelager går i lufta. Hydrogenflasker er rundt 1 meter lange og rommer rundt 10.000 liter ren hydrogen.

H2-Supply-gründernes løsning er å produsere hydrogenet lokalt ved hjelp av sitt egenutviklede generatorsystem.

Hensikten er å spare miljøbelastning og kostnader ved frakt av flasker. I tillegg kommer lavere risiko for mannskap og materiell. 

– Vi vet det er rundt 6.000 flasker som fraktes rundt i landet hvert år. 2.000 går videre offshore med båt. Alle kan erstattes med vårt generatorsystem som er godkjent for bruk i eksplosjonsfarlige områder, reklamerer Ness Pedersen.

– Sikkerhetsargumentet er ubestridt. Vi har 6 bar trykk i generatoren, og mengden hydrogen tilsvarer det som finnes i en lighter. Innsatsfaktorene til hydrogengeneratorene er deionisert vann og strøm fra stikkontakten, sier Myrvang.

Les også

Nel-sjefen håpet på mer

– Den er stort sett en opplisting av initiativer som allerede er på plass, sier Nel-sjef Jon André Løkke (50).

I BRUK HER: Shell-anlegget på Aukra tar imot gass fra Ormen Lange-feltet. Foto: NTB

Har solgt til oljeindustrien

I 2019 fikk selskapet napp hos Shell. Da bestilte oljegiganten seks generatorer til sitt landanlegg på Nyhamna i Møre og Romsdal.

Det store industriområdet nordvest for Molde tar imot gass fra Ormen Lange-feltet.

I tillegg har selskapet solgt to generatorer til Okea OKEA på Draugen-feltet, tre generatorer til en kunde i Israel, to generatorer til Aker BP AKRBP, samt at Equinor EQNR i løpet av 2021 la inn en bestilling på tre. Dessuten har det vært interesse fra Malaysia, Canada, Brasil, og flere andre land.

Men så langt er ikke H2-Supply blitt noe norsk industrieventyr.

Med unntak av et utbytte på 0,9 millioner kroner i 2019 har gründerne har ikke tatt ut lønn eller honorar fra selskapet.

– Vi møtes en kveld i uken, på mandager, for å jobbe med H2-Supply. Vi bruker kanskje 15 timer hver på dette i måneden, og mye mer i de periodene vi har leveranser, sier Myrvang.

Han og Tragethon jobber fortsatt heltid utenfor H2-Supply, mens Ness Pedersen ble pensjonist i oktober 2021, og bruker mer tid i H2 Supply. 

Myrvang jobber med elektroautomasjon i Høglund Marine Solutions, mens tredjemann er i Norsk Analyse.

Les også

Rinnans problembarn i hydrogen

Hydrogenboomen gjelder ikke alle. Rune Rinnans investeringsselskap har i flere år jaktet nye eiere til hydrogenselskapet Hystorsys - uten hell.

– SIKKERHETSARGUMENTET ER UBESTRIDT: – Vi har 6 bar trykk i generatoren, og mengden hydrogen tilsvarer det som finnes i en lighter, sier Knut Myrvang. Foto: Anders Horntvedt

– Vi må snakke med andre

– Hvorfor har dere ikke solgt mer hvis produktene er så bra?

– Én forklaring kan være at den initiale kostnaden er relativt høy når man kjøper en generator. Til sammenligning er det løpende kostnader ved levering av flasker, svarer Myrvang. 

– Et generatorsystem har en tilbakebetalingstid på tre rundt tre år onshore i Norge. Offshore vil tilbakebetalingstiden være raskere, sier Ness Pedersen.

– Vi mangler nok også den markedsmessige kompetansen. Vi er teknisk orientert og har henvendt oss til teknikerne i bedrifter. Men vi innser at vi må snakke med andre i bedriftene for å lykkes, legger han til. 

Les også

Renser CO2 og lager hydrogen i ett smekk

200 millioner kroner har gått med til å utvikle teknologien bak Hydrogen Mem-Tech. Nå står kommersialisering og pengejakt for tur.

VIL ERSTATTE HYDROGENTRANSPORT: – Vi vet det er rundt 6.000 flasker som fraktes rundt i landet hvert år. 2.000 går videre offshore med båt, sier Trond Ness Pedersen. Til høyre medgründer Knut Myrvang. Foto: Anders Horntvedt