Inflasjonen i Tyrkia fortsetter å være rekordhøy og i forrige måned satte president Erdogans regjering opp strøm- og gassprisene over hele landet for 2022.
I tillegg steg også prisene for bensin, forsikringer og bompenger, som legger ytterligere belastninger på økonomien. Det tyrkiske økonomien er står overfor en stadig økende inflasjon og en valutakrise som er blitt utløst av en rekke særdeles uortodokse rentekutt presset frem av Erdogan.
Ifølge det tyrkiske energitilsynet blir strømprisene i 2022 hevet med opptil 125 prosent for kommersielle brukere med høy etterspørsel og med 50 prosent for husholdninger. Ifølge tilsynet er det på grunn av høy global inflasjon at prisene settes opp såpass. For gass er prisøkningen på 25 prosent for privatpersoner og 50 prosent for industriell bruk i januar, melder Reuters.
Rekordhøy inflasjon i Istanbul
I Tyrkias største by, Istanbul, steg prisene på dagligvarer med 9,65 prosent på månedsbasis i desember. På årsbasis var prisveksten på 34,18 prosent, viser tall fra Istanbuls handelskammer (Istanbul Chamber of Commerce – ITO). Det er den høyeste prisveksten på over 10 år i byen som rommer omtrent 20 prosent av Tyrkias innbyggere. I tillegg økte prisene på husholdningsapparat med over 20 prosent og matvarer med 15 prosent, skriver Reuters.
Det er ventet at dette vil være med på å øke landets inflasjonsrate, som passerte 21 prosent i november og kan passere 30 prosent i desember, mye på grunn av landets valutakrise.
I løpet av 2021 tapte liraen seg 44 prosent sammenlignet med dollaren. Den tyrkiske valutaen begynte stupet i september da president Erdogan begynte presse sentralbanken til å sette i gang med en rekke rentekutt.
– Har kjempet
For å lette på uroen innførte Erdogan en ordning for to uker siden som sier at staten beskytter lokale innskudd mot tap. Dette førte til en hopp i liraen, som økte 50 prosent med støtte fra sentralbanken. Men gleden ble bare kortvarig og valutaen har falt 19 prosent den seneste uken sammenlignet med dollaren.
I en tale til noen forretningsgrupperinger på fredag oppfordret Erdogan tyrkerne om å holde alle sparepengene sine i lire og flytte gull til banker, samtidig som han hevdet at markedsvolatiliteten i stor grad var under kontroll.
«Vi har kjempet for å redde økonomien fra syklusen med høye renter og høy inflasjon,» sa Erdogan mens han nok en gang gjentok sitt uortodokse syn om at høye renter løfter prisene.
Fire år lang nedtur
Liraens svekkelse har vart i fire år, men falltakten har tiltatt den seneste tiden. Spesielt etter at president Recep Erdogan i november hevdet at lavere renter er det som trengs for å få fart på økonomien og sysselsettingen.
Samtidig lurte lederen av samarbeidspartiet MHP om hvorvidt Tyrkias sentralbank burde være uavhengig. Han mente at «uavhengige institusjoner ikke kan stå over folkets vilje».
Ifølge presidenten har mye av fallet i lira ikke noe økonomisk grunnlag og er et resultat av finansiell sabotasje. Angrepene er iscenesatt av «globale politiske og finansielle baroner», mener han.
2021 har vært det verste året for den tyrkiske liraen siden 2001, da IMF måtte inn for å støtte valutaen, og året etter overtok Erdogans konservative AKP makten i landet.
