Et knalltøft oppgjør

Statsminister Jonas Gahr Støre holdt en kjedelig nyttårstale. Godt fremført, men uspennende. Det hørtes faktisk ut som en kopi av et valgkampinnlegg. Hentet frem fra valgkampskuffen.

Ulikhet, distriktspolitikk og klimautfordringen.

Statsministeren kunne kanskje ha sagt noe om det kommende tariffoppgjøret (såkalt hovedoppgjør hvor annet enn lønn kan tas med), men hva skulle han ha sagt? En oppfordring til måtehold?

Noen formanende ord fra statsministeren kunne nok vært på sin plass, på nasjonens vegne, mens partene sliper knivene.

Sykepleierforbundet har allerede krevd et eget tillegg på 100.000 kroner til intensivsykepleierne, men det anses som komplett useriøst fordi det innen helsesektoren er veldig mange andre grupper som har gjort en stor innsats med en lav lønn.

Så er det også slik, som alle burde vite, at i Norge forhandler den konkurranseutsatte industrien først (frontfagsmodellen), og den lønnsveksten denne industrien får, legger føringer (taket) på hva alle andre i privat og offentlig sektor kan få ved tariffoppgjøret.

Til tross for dette, gjennomføres forhandlinger i månedsvis for de andre partene, vel vitende om at hverken forhandlinger, streiker eller deltagelse fra Riksmekleren gir ett eneste øre mer.

Likevel, og forunderlig nok, krever nå tillitsvalgte for Utdanningsforbundet at lønnstilleget i år må bli på minst 10 prosent. Det kreves reallønnsvekst og da må kravet «nærme seg 10 prosent». De erkjenner at det ikke vil bli oppnådd, men kravet skal illustrere «hvor galt alt er».

Nå er tiden inne for lærere, miljøterapeuter, assistenter og barnehageansatte, heter det.

Alle er utslitte på grunn av coronaen, og hvis det ikke blir store lønnstillegg, vil enda flere lærere og sykepleiere flykte fra yrket. Sier de, da.

I bakhodet på tillitsmennene lurer nok at prisvekst og strømregninger vil barbere en ønsket reallønnsvekst i 2022.

LO vil aldri gå med på å sette de enkelte forbund og fag opp mot hverandre, og forbundsleder Mimmi Kvisvik sier at «jeg tror det blir et knalltøft oppgjør».

Det blir det nok, men alt skal gå dannet for seg. Først de konkurranseutsatte, deretter resten i privat sektor og til slutt offentlig sektor.

Partene i arbeidslivet må greie dette på egen hånd

Fagforeningslederne vil snakke om høyere lønn for å sikre rekrutteringen for lærere og sykepleiere, vel vitende om at LO-forbundene vil vende det døve øret til det.

«Regjeringen må stille opp med store summer,» sier lederen i Utdanningsforbundet i Bergen, Bente Myrtveit, til Klassekampen.

At statsminister Jonas Gahr Støre vil rote seg bort i dette vepsebolet er ikke å forvente. Partene i arbeidslivet må greie dette på egen hånd.

Kravene skal være levert innen 20. februar og fristen for å bli enige er 30. april 2022.

Da har de fleste allerede fått strømregningene for januar, februar og mars og lønnsveksten er spist opp.

«Vi må nærme oss 10 prosent hvis det skal monne,» sier LO-lederen i Bergen.