– Hva er Høyres oppskrift på veien ut av strømkrisen?
– På kort sikt er svaret omfordeling. Regjeringen må stille opp og hjelpe folk og bedrifter med strømregningen. På lengre sikt er vi nødt til å bygge ut mer fornybar energi, og da må vi se på alle alternativer, sier Nikolai Astrup, energipolitisk talsmann i Høyre.
De seneste ukene har både husholdninger og bedrifter opplevd strømpriser som er flere ganger høyere enn normalen.
Astrup peker på havbaserte vindmøller som løsning.
– Størst potensial er det innenfor havvind. Det er mulig bygge ut tilsvarende 20 TWh innen 2030. Havvind er en enorm kilde til kraftproduksjon og industribygging i Norge. Vi kan bygge ut mer havvind enn vi har vannkraft i dag, og det vil bevare vårt fortrinn med rimelig og tilstrekkelig energi de neste tiårene, sier han.
Mini-CV
Navn: Nikolai Astrup (44).
Stilling: Energipolitisk talsmann i Høyre.
Bakgrunn: Master of Science fra London School of Economics and Political Science (LSE) 2004–2005. Konsulent, Arkwright 2000–2002. Vitenskapelig assistent ved LSE 2005–2006. Byrådssekretær i Oslo 2008–2009. Stortingsrepresentant 2009–2018. Utviklingsminister, digitaliseringsminister og kommunalminister (2018–2021). Tilbake til Stortinget i oktober 2021.
Aktuell: Energikrise, havvind og grunnrenteskatt.
Åpen for «skånsom utbygging»
Han er imidlertid også åpen for det han kaller en skånsom utbygging av kraft i vassdrag som allerede er vernet.
– Hvorfor er det riktig tiltak nå?
– Vi må se på oppgradering av eksisterende vannkraftverk og vurdere om det er muligheter for å øke produksjonen. I tillegg mener jeg regjeringen bør gjøre en jobb med å vurdere de verneplanene som allerede er vedtatt og se dem opp mot ny teknologi.
– Verneplanene er gjerne 30–40 år gamle, og teknologien har utviklet seg. Hvis regjeringen ønsker å gjøre en jobb her, har de definitivt Høyres støtte til det.
– Er det ikke oppskriften på store protester?
– Man bør særlig prioritere de vassdragene som har flomutfordringer. Hvis man kan hindre flom ved å avlede vannet uten at det går på bekostning av verneverdiene, og samtidig få økt kraftproduksjon, er det en vinn-vinn-situasjon.
– Ekstraordinær situasjon
– Norge står i en strømkrise tre måneder etter at Høyre gikk ut av regjering. Er du fornøyd med innsatsen i åtte år?
– I løpet av de åtte årene ble produksjonen av fornybar energi økt med 16 TWh. Aldri har det vært investert så mye i strømnettet heller. Vi kan ikke si oss fornøyde av den grunn, men den akutte strømkrisen vi står i nå skyldes en ekstraordinær situasjon.
– Gassprisene før jul var ni ganger høyere enn året før. I Frankrike var 15 av 56 atomreaktorer ute av drift i desember, svenskene har utfordringer med nettet sitt, og finnene har fortsatt ikke fått i gang driften av atomkraftverket de vedtok for 18 år siden.
– Et luftslott
– Kan du rangere disse tiltakene, fra verst til best: Vindkraft på land, mer utbygging av vernede vassdrag, atomkraft eller kutt av strømkabler til utlandet.
– Det siste er uheldig for forsyningssikkerheten vår. For øvrig vil jeg ikke rangere dem, men kommentere dem. Atomkraft er ingen quick fix for Norge. Det er dyrt, og tar mange år å bygge. Bare se til Finland. Det jobbes med å utvikle mindre modulverk, men det vil ta tid før den teknologien er moden. Å tro at dette vil løse noe i Norge på kort sikt er et luftslott.
– Når det gjelder vindkraft er det store potensialet til havs. Det er der vi virkelig kan bygge ut mye. Det er fortsatt mulig å bygge ut vind på land, der det er lokal tilslutning til det, men regjeringen må først gjøre en jobb med å endre plan- og bygningsloven.
– Sp og Ap får stryk fra velgerne på en fersk meningsmåling, mens Høyre er største parti med 24,2 prosent. Hva skyldes det?
– Jeg tror velgerne ser at regjeringen har vært bakpå, særlig i håndteringen av strømkrisen. De var gjennom et budsjettforlik med SV i desember uten å prioritere hjelp til vanlige folk og strømregningene.
– Først helt på tampen av fjoråret kom de banen, men det skjer parallelt med høye skatteøkninger som rammer næringslivet hardt.
