Magnus Solheim, analytiker i Fearnley Securities kapper kursmålet på Magnora med 10 kroner, fra 55 til 45 kroner, men aksjen er likevel blant favorittene, og en Solheim skriver at det er en han mener investorer eksponert mot fornybart «må eie» i 2022.
Fearnley-analytikeren fremhever at flere av porteføljeselskapene til Magnora begynner å tjene penger.
– Magnora er et selskap med eksponering mot forskjellige fornybarteknologier og ulike deler av verdikjeden. Vi mener at aksjen er verdt betydelig mer enn hva som er reflektert i aksjekursen gitt dagens situasjon, sier Solheim.
123 prosent oppside
I 15.30-tiden fredag ettermiddag handles Magnora-aksjen til 20,10 kroner, opp 3,6 prosent for dagen. Det seneste året er aksjen imidlertid ned drøyt 12 prosent.
Legger man aksjekursen fredag til grunn ser Fearnley-analytikeren dermed et oppsidepotensial på over 123 prosent, til tross for at han har redusert kursmålet med 10 kroner.
Han sier Fearnley er spesielt positive til solutvikleren Helios i Sverige som drar nytte av rekordhøye strømpriser, og Evolar med teknologi som kan øke utnyttelsesgraden for solceller.
– Totalt mener vi at det er flere triggere i Magnora som i løpet av relativt kort tid kan ha stor betydning for aksjen, sier Solheim.
Blant de positive triggerne for Magnora-aksjen i år peker Solheim på en mulig børsnotering for porteføljeselskapet Evolar, og mulige lisenser til Magnora Offshore Wind både i Scotwind – hvor det er ventet tildelinger i løpet av januar – og i en eventuell norsk auksjon som er ventet å komme i løpet av året.
– Hva kan gå galt for Magnoras porteføljeselskaper i år?
– Det vil alltid være risiko forbundet med slike investeringer. Det vi følger mest med på er at selskapet klarer å levere på de målene som har blitt satt, sier Solheim.
Han utdyper:
– Vi forventer blant annet salg av 200 megawatt gjennom Helios-porteføljen i år og lisensinntekter fra Shell, men prosesser kan ta lengre tid enn forventet og prisen på salg av utviklingsprosjekter kan bli lavere enn det vi har av estimater. I tillegg er det jo risiko forbundet med Evolar.
Venter mye av Uppsala-selskap
Magnora har en eierandel på 50 prosent, med opsjoner til å øke til 63,5 prosent til omtrent de samme vilkår som i den første investeringen, i solcelleteknologiselskapet det er knyttet så store forventninger til. I august i fjor nådde Evolar sitt kommersielle gjennombrudd, 3-9 måneder tidligere enn først antatt.
Solheim påpeker at de er blitt investert lite i solteknologi utenfor Kina siden tidlig 2000-tallet, men at det nå er flere initiativer som har som mål å bringe deler av verdikjeden tilbake til Europa, USA og India noe som sannsynligvis vil medføre et behov for ny produksjonskapasitet.
– Samtidig ser vi at tradisjonelle solceller er i ferd med å nå sin maksimale utnyttelsesgrad i from an effektivitet. Det er her Evolar kommer inn med en teknologi som potensielt kan øke effektiviteten på solceller med rundt 25 prosent, sier Solheim.
Fearnley-analytikeren vedgår at det er knyttet spenning til om Evolar børsnoteres og om klarer å ta de ventede markedsandelene, men etter å ha sett produksjonsanlegget med egne øyne mener han selskaper er posisjonert til å bli en ledende aktør i markedet.
Brems i landvind
All optimismen til tross, årsaken til at kursmålet reduseres er at investeringene i landbasert vindkraft i Norden er begynt å bremse opp, blant annet som følge av at både den forrige og den nåværende regjeringen jobber frem en kompensjasjonsordning for kommuner som huser store vindrkaftanlegg.
– Nivået på denne avgiften og om den kan trekkes fra på selskapsskatten er avgjørende for utviklere. Det har tatt lengre tid å få på plass en avklaring enn forventet og vi har dermed tatt ned verdien noe på denne delen av porteføljen, sier Solheim.
Han fortsetter:
– Samtidig ser vi at konsumenter og bedrifter er skeptiske til å kjøpe fossile produkter så vi tror det vil være behov for ny vann- og vindkraft på lengre sikt. Mesteparten vil nok komme fra havvind, men noe vil også komme fra land.