Har norske konsernsjefer troen på sitt eget selskap?

Gullstandarden er Ottar Ertzeid som jobbet 32 år for DNB. Da han takket av som finansdirektør for noen måneder tilbake eide han 275.000 DNB-aksjer. Hvis han ikke har solgt er de verdt 60 millioner kroner i dag.

Maken til lojal, uavbrutt og trofast investering i eget selskap er vanskelig å finne. Er det andre ledere på Oslo Børs som kan måle seg?

Sparekjempen

Storebrand-ledelsen ser ut til å ha tatt opp kampen. Konsernledelsen eier aksjer for 70 millioner kroner. Sammenlignet med de andre selskapene på hovedlisten på Oslo Børs, og sammenlignet med sin egen avlønning, er dette best i klassen.

Konsernsjef Odd Arild Grefstad eier Storebrand-aksjer for 19 millioner kroner. Han har eid aksjene lenge og han sparer på dem. Ingen Ferrarier eller yachtferier frister mer enn å beholde pengene i selskapet han leder.

Det mest imponerende med Storebrand er likevel at alle konserndirektørene er tungt eksponert i eget selskap. Flere av dem har aksjebeholdninger som er verdt mellom åtte og elleve millioner kroner.

– Langsiktig aksjeeierskap ved at ledende ansatte får utbetalt aksjer som lønn, fremfor kortsiktige bonusordninger, gir sammenfallende interesser med eierne og insentiver for å handle i tråd med kundenes og eiernes langsiktige interesser. Vi har også et aksjeprogram for medarbeiderne våre med god oppslutning på rundt 50 prosent, som bidrar til at medarbeiderne får større eierskap til Storebrands utvikling, sier konsernsjef Odd Arild Grefstad.

Aksjefest i Adevinta

Finansavisen har gått gjennom de største selskapene på hovedlisten for å finne hvilken konsernledelse som i størst grad har puttet pengene der de selv sitter. Mange er ikke med på listen fordi de ikke oppgir tilstrekkelig informasjon, for eksempel om avlønning. Dessuten er det et par selskaper som er gründerstyrt, som Bakkafrost, og da er forutsetningene annerledes.

Vi har sett på over 100 konserndirektører. 98 av dem eier aksjer i selskapet de jobber for. 

Helt øverst på listen over heftig aksjeeksponering finner vi Adevinta. Toppsjef Rolv Erik Ryssdal har aksjer for 40 millioner kroner, og ledelsen totalt har aksjer for 130 millioner. Vår vurdering er likevel at Adevinta ikke stiller i samme klasse som Storebrand. Årsaken er at ledelsen i Adevinta hvert år blir dusjet i aksjer. I 2020 ble for eksempel Ryssdal tildelt 128.000 aksjer, mens finansdirektør Uvashni Raman fikk 98.000 aksjer.

Aker er også et særtilfelle, med Kjell Inge Røkke som hovedeier og Øyvind Eriksen som mangeårig leder. Eriksen er for øvrig medeier med en liten andel i TRG Holding, så dette er ikke et helt ordinært styre/konsernleder-forhold. Men potensielle investorer er nok fornøyde når de ser at Eriksen eier Aker-aksjer til en verdi av 180 millioner kroner.

Null tro på eget selskap

Det har knapt vært mulig å finne konserndirektører som ikke eier aksjer i eget selskap. Men noen er det.

Benjamin Kristoffer Golding er sjef for betaling og innovasjon i DNB. Vi vet ikke hva han ser i glasskulen av endringer innen fintech, men han er i alle fall eksponert med null aksjer i Norges største bank, ifølge informasjonen fra DNB.

SATSER UJEVNT:  Finansdirektør Ida Lerner (foran) har 6.600 aksjer til en verdi av 1,4 millioner kroner i DNB. Corporate Banking-sjef Harald Serck-Hanssen (ser mot kamera) eier 50.000 aksjer som er verdt over 10 millioner kroner. Innovasjonsdirektør Benjamin Golding (bak til høyre) har derimot null aksjer i selskapet han jobber for. Foto: Eivind Yggeseth

I Equinor er det finansdirektøren som ikke har aksjer i eget selskap. Ulrica Fearn ble ansatt som ny finansdirektør for Norges største selskap i fjor.

Paradokset er at hun leder Norges største aksjespareprogram. Siden 2004 har Equinor hatt et aksjespareprogram der «formålet er å styrke bedriftskulturen og oppmuntre til lojalitet blant de ansatte ved at de blir medeiere i selskapet». Gjennom jevnlige lønnstrekk kan ansatte investere opptil fem prosent av grunnlønnen i Equinor-aksjer. I tillegg bidrar selskapet med 20 prosent av den samlede aksjeinvesteringen som gjøres av ansatte i Norge, opptil et visst beløp. Etter en bindingstid på to kalenderår vil det utdeles en bonusaksje for hver aksje som er kjøpt. Konsernledelsen har selvsagt helt andre vilkår.

– Fearn var ny i selskapet i juni 2021 og har siden flyttet til Norge. Hun er en del av langtidsinsentivordningen for konsernledelsen og vil i den forbindelse motta aksjer, beholdningen rapporteres som normalt i årsrapporten, opplyser informasjonssjef Rikke Høistad Sjøberg i Equinor.

STYRER FINANSENE: Ulrica Fearn kom inn som Equinors nye finansdirektør i fjor. Svensken er ansvarlig for Norges største aksjespareprogram, men eier ifølge informasjon fra Equinor null aksjer i selskapet. Foto: Equinor

En annen overraskelse på listen er Aker BP. Konsernledelsen i Aker BP kostet i 2020 50 millioner kroner i form av lønn og ytelser. Likevel er medlemmene her forsiktige med å sitte med pengene i eget selskap. Totalt eier de elleve medlemmene av konsernledelsen aksjer for «bare» 16 millioner kroner.

OLJESKEPTISK? Karl Johnny Hersvik har en lønnspakke i Norgestoppen, men er forsiktig med aksjer i eget selskap. Han eier aksjer for tre millioner kroner i Aker BP. Foto: NTB Scanpix

Skeptisk

Når store fond kommer til Norge vil de gjerne vite om konsernledelsen har aksjer i selskapet de leder. Om de sitter i samme båt.

Flere og flere selskaper har de seneste årene inkludert denne informasjonen i CV’en som ligger ute på selskapets hjemmeside. Equinor, DNB, Yara og Storebrand er eksempler på selskaper som lar denne informasjonen ligge lett tilgjengelig.

– Ledelsen blir oppmuntret til å eie aksjer i eget selskap, fordi man mener at det gjør dem motivert til å yte ekstra innsats og ta beslutninger som er i aksjonærenes interesse, sier Knut Sagmo, som er førsteamanuensis ved Institutt for finans på BI.

Han stiller seg likevel kritisk til den brede troen på aksjer som avlønning.

– Det skurrer. En leder bør premieres for forhold han eller hun kan påvirke. Aksjekursen er et resultat av veldig mye annet. Det kan være makroøkonomi, råvarepriser eller sentimentet i aksjemarkedet. Lederens påvirkning på aksjen er vanskelig å påvise, sier Sagmo.

– Jeg vil slå et slag for belønning basert på andre faktorer. Hvis lederen driver en aluminiumsprodusent bør denne måles mot andre aluminiumsprodusenter.

I faget finans dukker stadig begrepet «agency cost» opp. Det handler i stor grad om kostnaden ved at lederne ikke gjør det som tjener aksjonærene.

– La oss si at sjefen eier én prosent av selskapet og bruker en million kroner på å pusse opp kontoret sitt. I det tilfellet har de øvrige aksjonærene betalt 99 prosent av kostnaden. Det er ikke slik at aksjer som avlønning er noen garanti mot dårlige beslutninger, sier Sagmo.

Styrene i norske konsern ser ikke ut til å være av samme oppfatning. I lokomotivene DNB, Equinor, Yara og Telenor eier ledelsen samlet aksjer for mellom 40 og 50 millioner kroner. Som et sammenligningsgrunnlag er lønningene i de samme selskapene mellom 50 og 90 millioner kroner.

«Skin in the game» er blitt viktigere enn noen gang.

Aker ASA – 185 millioner

Aker er et spesialtilfelle. Kjell Inge Røkke er med med hele sin formue. Den slanke konsernledelsen består av to personer. Øyvind Eriksen er godt eksponert med aksjer for 180 millioner kroner, pluss at han har en ørliten eierandel av TRG Holding. Finansdirektøren er med, med en omtrent en årslønn i Aker-aksjer.

Adevinta – 130 millioner

Lederne i Adevinta kan absolutt kjenne det på pulsen når aksjekursen går opp og ned.

Samlet sitter de med aksjer for over 130 millioner kroner. Det har vært noen utskiftninger i ledelsen, men trolig ligger totalkompensasjonen til konsernledelsen i Adevinta på rett under 50 millioner kroner.

Konsernsjef Rolv Erik Ryssdal sitter på aksjer for 40 millioner kroner. Nå er det riktignok ikke flaskepanting og nøysomhet som har ført ledelsen til slike beløp. Konserndirektørene i Adevinta blir dusjet i aksjer. I 2020 ble for eksempel Ryssdal tildelt 128.000 aksjer, mens finansdirektør Uvashni Raman fikk 98.000 aksjer.

Storebrand – 71 millioner

De ni medlemmene i konsernledelsen i Storebrand har ståltro på selskapet de leder. Samtlige sitter på betydelig poster – i alle fall i en privatøkonomisk sammenheng. Ikke overraskende er det Odd Arild Grefstad som leder an, med 194.500 aksjer, til en verdi av nesten 19 millioner kroner. Hele fem andre konserndirektører eier aksjer for pluss/minus ti millioner kroner. I 2020 hadde konsernledelsens ni medlemmer en kompensasjon på 46 millioner kroner. Aksjeverdier sett opp mot lønnsutbetalinger er derfor i toppsjiktet.

Equinor – 47 millioner

I et selskap med en markedsverdi på 780 milliarder kroner skal det mye til at ledelsen gjør seg bemerket på eiersiden.

I Norges største selskap er det kvinnene som utmerker seg på begge sider av skalaen. Equinors mektige finansdirektør sender ingen signaler til aksjemarkedet om at hun tror på selskapet. Ulrica Fearn eier null aksjer.

På motsatt side finner vi Jannicke Nilsson, som er sjef for Safety, Security & Sustainability. Hun er den i konsernledelsen som har flest aksjer, med sine 53.000. Aksjene har i dag en verdi på nesten 13 millioner kroner. Sjefen selv, Anders Opedal, eier 32.525 aksjer i Equinor. Totalkompensasjonen til ledelsen er på rundt 70 millioner kroner.

DNB – 45 millioner

Har DNBs tolv medlemmer av konsernledelsen «skin in the game»? Totalt eier de 218.000 aksjer til en samlet verdi av 45 millioner kroner. Kjerstin Braathen leder an med 53.000 aksjer til en verdi av 11 millioner kroner. Harald Serck-Hanssen følger hakk i hæl, med nesten 50.000 aksjer til en verdi av 10,3 millioner kroner.

Benjamin Kristoffer Golding, som er sjef for betaling og innovasjon, eier null aksjer i storbanken. Verdien av aksjene utgjør omtrent halvparten av totalkompensasjonen, som var på nesten 90 millioner kroner i 2020.

Telenor – 44 millioner

Bevegelser i aksjekursen er ikke utbetydelig for konserndirektørene i Telenor. Til sammen har de aksjer for nesten 44 millioner kroner. Sigve Brekke leder an, med en aksjeformue på 21,5 millioner kroner. Telenortoppene får tildelt en del aksjer hvert år, som en del av avlønningen. I 2020 fikk for eksempel Brekke 6.500 aksjer, mens de andre konserndirektørene fikk mellom 2.000 og 4.000. Kompensasjonen til ledergruppen lød på 45 millioner kroner for 2020.

Yara International – 42 millioner

Svein Tore Holsether eier aksjer for 22 millioner kroner i gjødselsgiganten han leder. Han har med seg alle de andre i konsernledelsen på satsningen på egne aksjer. To av dem er riktignok forsiktige. Europasjef Mónica Andrés Enríquez eier aksjer for bare 153.000 kroner, mens Amerika-sjef Chrystel Monthean har aksjer for 225.000 kroner. Yara-ledelsen koster konsernet rundt 48 millioner kroner i året.

Gjensidige Forsikring – 37 millioner

Også et selskap som plasserer seg midt på treet. De ti lederne i konsernledelsen har aksjer for 37 millioner kroner. Til sammenligningen var totalkompensasjonen til lederne 67 millioner kroner i 2020.

Toppsjef Helge Leiro Baastad leder an med 65.000 aksjer til en verdi av litt over 14 millioner kroner. Mange har saftige aksjeposter, inkludert Jørgen Inge Ringdal, Catharina Hellerud og Mats C. Gottschalk som alle har 20.000 eller flere aksjer. Minst tro på selskapet har Lars G. Bjerklund som er kommersiell konserndirektør. Han eier bare 403 aksjer.

Norsk Hydro – 35 millioner

Konsernledelsen i Norsk Hydro kommer relativt godt ut. Ikke fordi de eier aksjer for enorme summer. Totalsummer er ikke større enn et landsted med 100 meter strandlinje i Blindleia. Men lønningene i industrilokomotivet er edruelige, sammenlignet med for eksempel DNB. Den totale kompensasjonen (uten pensjon) er på under 40 millioner kroner. Verdien av konsernledelsens aksjer er på 35 millioner kroner. Det er bedre enn de fleste på hovedlisten. Veteranen Arvid Moss drar lasset og sitter på aksjer for 12,5 millioner. Hilde Merete Aasheim kommer som en god nummer to, med aksjer for 8,6 millioner.

Aker BP – 17 millioner kroner

Sjefen selv overbeviser ikke. Karl Johnny Hersvik får superlønn, med åtte millioner i ordinær lønn og 16 millioner i totalkompensasjon. Samtidig eier han litt over 10.000 aksjer, som har en verdi på rundt tre millioner kroner. Finansdirektøren er tyngre lastet, med 13.900 aksjer. Alle i konsernledelsen eier aksjer, til en samlet verdi av 17 millioner kroner. Verdien av aksjene utgjør omtrent en tredjedel av det konsernledelsen fikk i totalkompensasjonen i 2020. Ser de oljebransjens solnedgang i horisonten?

Orkla – 9,4 millioner

Samtlige konserndirektører i Orkla eier aksjer i selskapet de jobber for. Sjefen selv, Jaan Ivar Semlitsch får godkjent, med sine 53.000 aksjer. Men de har ikke akkurat satt privatøkonomien på spill for å satse på eget selskap. M&A og strategisjef Sverre Prytz har tydeligvis ikke troen på voldsom vekst for merkevareselskapet. Han eier fattige 327 aksjer. Konsernledelsen i Orkla koster 45 millioner kroner i året, mens aksjebeholdningen beløper seg til 9,4 millioner kroner.