– Den samlede gjelden i norske husholdninger er på et høyt nivå målt som andel av disponibel inntekt, både historisk og sammenlignet med andre land. En stor del av den samlede husholdningsgjelden er også tatt opp av husholdninger med høy gjeldsgrad, og en stor del av nye lån går til husholdninger med svært høy gjeldsgrad, advarer direktør for digitalisering og analyse i Finanstilsynet, Per Mathis Kongsrud.
Boliglånsundersøkelsen deres for 2021 viser en samlet gjeldsgrad på nesten 3,5 ganger egen inntekt, nærmere bestemt 347 prosent. Det er 9 prosentpoeng høyere enn i 2020, og 29 prosentpoeng høyere enn i 2016, som er året før gjeldsgrad ble regulert i boliglånsforskriften.
– Dette er bekymringsfullt, sier Kongsrud.
Unge mest sårbare
Det ligger altså ikke an til forslag til lettelser fra Finanstilsynets side, som tvert imot har foreslått innstramminger de seneste årene. Tilsynet er spesielt bekymret for de unge, som mange mener må kunne få mer lån enn idag, fordi betjeningsevnen er, eller vil bli god.
I fjor var 62 prosent av nye nedbetalingslån til låntagere under 35 år, gitt til de med gjeld større enn fire ganger brutto årsinntekt.
– Det er i størst grad yngre låntagere som har både høy gjeldsgrad og høy belåningsgrad. Disse låntagerne kan være særlig sårbare ved bortfall av inntekt, økt rente eller fall i boligpriser. Det er i størst grad yngre låntagere som har både høy gjeldsgrad og høy belåningsgrad. Av nedbetalingslån som gikk utover ett eller flere krav i utlånsforskriften, utgjorde lån til førstegangskjøpere 26 prosent av lånevolumet ifjor. Det er 5 prosentpoeng mer enn i 2020, sier Kongsrud.
– Hva er synet deres på at færre og færre som faller inn under sykepleierindeksen med over 600.000 kroner i lønn, kan kjøpe bolig?
– Formålet med utlånsforskriften er å bidra til finansiell stabilitet. Forebygging av gjeldsproblemer hos husholdninger bidrar samtidig til god forbrukerbeskyttelse. Dempet kredittvekst vil også bidra til noe lavere boligprisvekst.
– Kunne ikke flere bundet renten og dermed unngått å regne inn 5 prosentpoeng renteoppgang i tråd med forskriften?
– Finanstilsynet skal innen 30. september 2022 gi råd til Finansdepartementet om behov for endringer i forskriften ut fra hensynet til finansiell stabilitet. Vi ønsker ikke å kommentere dette nærmere nå, sier Kongsrud.
Vil ha mer fleksibilitet
DNB er en av bankene som mener de burde få utøve mer skjønn. I dag er fleksibilitetkvoten på 8 prosent i Oslo og 10 prosent i landet. Finanstilsynet ønsket å kutte kvoten til 5 prosent i hele landet i 2021, men Finansdepartementet satte foten ned.
– Etter vår oppfatning er dette for lavt i Oslo, og stenger mange kredittverdige kunder med god betjeningsevne ute fra boligmarkedet, sier leder for personmarked i DNB, Ingjerd Blekeli Spiten.
Tall fra bankens egne undersøkelser viser at en av tre unge får hjelp av familien for å komme inn i boligmarkedet i Norge.
– Vi forholder oss til boliglånsforskriften, men vi ser at dagens regulering av bankenes utlånspraksis har negative fordelingseffekter, sier Spiten.
