Er fallet i aksjemarkedet tegnet på at boblen har sprukket? Ed Yardeni i Yardeni Research tror ikke det. Han mener dette heller er nok et panikkanfall i markedene, det 73. så langt.
Jeremy Grantham i forvaltningsgiganten GMO la nylig frem en analyse hvor han uten særlig tvil konstaterte at den fjerde superboblen de siste 100 årene nå er over.
Med «superboble» menes samtidige bobletendenser for boliger, aksjer, obligasjoner og råvarer samtidig.
Det kommende fallet kan bli drastisk, frykter Grantham. Han spår S&P 500 ned fra 4.796 3. januar til «en trendverdi på rundt 2.500». Altså et fall på 48 prosent fra den ferske rekorden.
Tror Fed er forsiktig
Yardeni viser til at store markedsfall normalt skyldes resesjoner, som igjen vanligvis utløses av kredittforholdene og/eller kraftig vekst i oljeprisene. Strammere kreditt skyldes normalt strammere pengepolitikk.
Yardeni tror ikke at Fed vil tillate at rentehevingene utløser en kredittkrise. For tiden flommer USA over av likviditet, og til tross for høy inflasjon vil Fed neppe heve renten så mye at det i seg selv utløser en resesjon. Fordi pandemien ser ut til å «løses» med omicron-varianten, regner Yardeni med kraftig økt privat konsum mot slutten av året. Før det skjer, kan bedriftene utnytte lav konsumetterspørsel til å fylle opp sine tømte lagre, mener Yardeni.
Mega-korreksjon
Signalene er dårligere fra aksjemarkedet, hvor særlig tech-sektoren virker overpriset. Her har imidlertid korreksjonen kommet langt allerede. Fra toppen i februar 2021 er fondet ARK ETF, som domineres av de mest teknologitunge selskapene, ned 54 prosent. Dette har skjedd uten at resten av markedet har lidd, understreker Yardeni.
Prisingen på S&P 500 er imidlertid historisk høy, og det gjelder særlig for de åtte «megaselskapene», Alphabet, Amazon, Apple, Meta, Netflix, Nvidia, Microsoft og Tesla. Så langt i år har forward-P/E på S&P 500 sunket fra 21,5 til 19,6. Også for de åtte megaene, som har hatt P/E på godt over 30, er fallet klart.
Utenom disse selskapene er det nå ikke multipler som tilsier noen superboble, ifølge Yardeni. I år er det særlig megaselskapene som har bidratt til aksjefallet.
Det viser at fallet i hovedsak er en korreksjon i verdsettingen av de åtte tyngste selskapene, ikke en generell korreksjon, mener Yardeni.
Tåler dyr olje
I motsetning til Grantham, mener Yardeni at råvareprisene ikke er boblepreget. Råvareprisene stiger fordi etterspørselen øker i takt med økt global aktivitet.
Han holder døren på gløtt for enda høyere oljepriser, blant annet hvis konflikten rundt Ukraina tilspisses ytterligere. Høyere oljepris vil imidlertid utløse økt amerikansk oljeproduksjon.
Boligboble
Derimot er boligprisveksten på 30 prosent de siste to årene et bobletegn. Yardeni understreker at det over tid har vært for svak tilbudsvekst i boligmarkedet. Mye av prisveksten kommer derfor fra folk som ønsker boliger, ikke spekulanter.
Også i obligasjonsmarkedet er det lett å tenke på en boble. Yardeni kaller den nåværende avkastningen latterlig lav sammenlignet med den nominelle BNP-veksten. Selv med skyhøy inflasjon, ligger renten på tiåringen fortsatt under 2 prosent.
