– Det høres dramatisk ut, men vi kan få en fremtid der folk flest tilbringer mesteparten av sin tid i et virtuelt univers, Metaverset, i stedet for i den virkelige verdenen, sier analytiker Lars Devold i Kepler Cheuvreux.

Han tror trender som endringer i arbeidsmarkedet grunnet automatisering og bruk av kunstig intelligens, sterk inflasjon og høye eiendomspriser kan bidra til en slik utvikling, ettersom de gjør det vanskeligere å realisere seg selv på tradisjonelle måter.

– Den virkelige og virtuelle verden er allerede nå i en drakamp om vår tid og oppmerksomhet, og det er uvisst hvilken av dem som kommer seirende ut, fortsetter analytikeren.

– Verdifordelingen mellom de «virkelige» og virtuelle markedene vil trolig reflektere denne drakampen og hva som til enhver tid har overtaket.

PLUKKER METAVERSE-VINNERE: Analytiker Lars Devold i Kepler Cheuvreux. Foto: Kepler Cheuvreux

Den virkelige og virtuelle verden er allerede nå i en drakamp om vår tid og oppmerksomhet

Lars Devold, Kepler Cheuvreux

Byr på store muligheter

Petter Brae Brandtzæg, som er professor ved Universitetet i Oslo og sjefforsker ved Sintef, utelukker ikke at antallet metavers-brukere vokser til én milliard allerede innen utgangen av 2026.

Det gir en rekke muligheter for risikovillige investorer.

– Den trygge strategien er å kjøpe «hakker og spader» – tradisjonelle investeringer i selskaper som leverer utstyret og infrastrukturen som trengs for å muliggjøre Metaverset, utdyper analytikeren.

– De mest sannsynlige vinnerne her er hovedsakelig velkjente amerikanske selskaper.

Eksponering via krypto

Et alternativ, ifølge Devold, er kryptoeksponering, enten direkte gjennom å kjøpe og holde, eller indirekte gjennom aksjer i kryptobørser eller børsnoterte kryptofond.

Digitale valutaer som ethereum regnes som særlig knyttet til Metaverset. Disse kan dessuten utvinnes av private aktører utstyrt med den nødvendige maskin- og programvaren.

– Man kan også kjøpe eiendom i Metaverset, noe som allerede gjøres i SecondLife-systemet, og mange bruker dette som privatområder, for forretninger eller for utleie, tilføyer Brandtzæg.

– Om du har behov for aktivt å bruke et metavers i jobb eller privat sammenheng, kan eiendomskjøp antagelig lønne seg på sikt, fordi du slipper å leie områder.

Devold advarer imidlertid at jo mer man beveger seg ut mot investeringer direkte i Metaverset, jo større blir risikoen.

SER INVESTERINGSMULIGHETER: Petter Bae Brandtzæg, som er professor ved Universitetet i Oslo og sjefforsker ved Sintef. Foto: Petter Bae Brandtzæg

Man kan også kjøpe eiendom i Metaverset, noe som allerede gjøres i SecondLife-systemet

Prof. Petter Bae Brandtzæg, Universitetet i Oslo

MetaMask er nyttig

– Før man gjør noe som helst i Metaverset bør man investere i en maskinvarelommebok, fortsetter analytikeren.

– Denne kobles deretter til en MetaMask-konto, ettersom MetaMask hjelper med handel av eiendeler på ethereum-blokkjeden gjennom en populær nettleserutvidelse.

MetaMask er en brukervennlig inngangsbillett til de aller fleste investeringsmulighetene i Metaverset, ifølge Devold.

– Videre må man velge seg ut plattformen man skal kjøpe på og få tak i en kryptovaluta som lar en gjennomføre det, sier han.

Betaler med kryptovaluta

De fleste eiendomsplattformene opererer med egne betalingsbevis («tokens»), og på større børser som Coinbase kan kroner eller dollar veksles til noen av disse, for eksempel Decentralands Mana.

– Alternativt kan man kjøpe ethereum, som er lett tilgjengelig via regulerte norske børser som Firi og Nbx, tilføyer Devold.

– Deretter overfører man kryptoen til lommebokadressen, logger seg inn på plattformen med MetaMask og kan begynne å handle.

Størrelsen er begrenset

Man skulle tro Metaverset var like uendelig som det virkelige universet, men ifølge Devold er dette ikke tilfellet.

– De fleste eiendomsplattformene har en desentralisert styringsstruktur der beslutninger som utvidelse av landområdene må skje gjennom en avstemningsprosess, forklarer han.

– Det gjør at man i hvert fall delvis kan stole på at knapphetsfaktoren vil være tilstede.

Devold påpeker videre at virtuelle tomter, i likhet med virkelige tomter, helst burde utvikles for å få mer verdi. I motsatt tilfelle kan de bli sittende lenge, uten aktivitet og uten kontantstrømmer.

«Virtuelle eierskapsbevis»

I Metaverset kan man også kjøpe såkalte «Non-Fungible Tokens» (NFT-er).

– Dette er virtuelle eierskapsbevis som gjør det mulig å skape markeder i kunst, musikk og andre uttrykksformer. De blir ofte lagt ut i kolleksjoner med tilhørende auksjonsprosesser, opplyser Devold.

– Jeg vil beskrive NFT-kjøp som en mellomting mellom samling og kunstinvestering.

Ifølge Devold er OpenSea den viktigste plattformen for NFT-handel. 

Med MetaMask satt opp kan man lett begynne og delta i auksjonsprosesser der.

De viktigste risikofaktorene

Hverken Devold eller Brandtzæg er overbevist om at den kraftige prisoppgangen på virtuell eiendom og NFT-er vil fortsette på kort sikt.

– De høye dollarprisene reflekterer delvis at prisoppgangen på kryptovaluta på kort tid har skapt mye «virtuell velstand», samtidig som det har vært forholdsvis lite man kan bruke det på, sier Devold.

– Inngangsbarrierene for NFT-er er svært lave, og det er fare for at vi får en periode med overproduksjon og overetablering som gjør at prisene faller mye.

Analytikeren påpeker også at det ennå er usikkert hvorvidt Metaverset blir så allment brukt som prognosene skulle tilsi.

– Mange plattformer fremstår i dag som spøkelsesbyer med lite aktivitet, men dette kan endre seg over tid, forteller han.

– Det sterke salget av Quest 2-brillene over julen og Roblox' enorme popularitet blant unge er bare noen indikatorer på at dette kan komme til å ta av.