
Bortsett fra fiskere og fiskeriorganisasjoner, som frykter for sine fangstområder, vil alle ha havvind. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum, næringsminister Jan Christian Vestre og statsminister Jonas Gahr Støre benytter enhver anledning til å fortelle at Norge må komme i gang med havvind snarest mulig. Det skal være et viktig trekk ved overgangen til grønn industri.
Vi er enig. Havvind vil bli en viktig del av norsk energiforsyning, og det er nødvendig for å nå målene om å begrense eller fjerne norske CO2-utslipp.
Det vil bli dyrt og det vil ta tid. Er vi heldige, kan havvindanlegg, forankret i bunnen av Nordsjøen, stå produksjonsklare om 10-15 år.
Norge vil ligge noen titalls år bak konkurrentene i Nordsjøen, men vi kommer, vi kommer.
Derfor er det nesten ubegripelig at partitaktikk kan lamme hele prosessen om havvind.
Den nye regjeringen har nemlig sagt, og forankret det i Hurdalsplattformen, at det ikke skal bygges flere strømkabler til utlandet, og hvis man bygger havvindanlegg, skal disse bare ha lov til å levere strøm i kabel til Norge. Kabler til utlandet fra norske havvindanlegg skal være forbudt. Og da snakker vi om såkalte hybridkabler.
Ikke tale om, sier finansminister Vedum. «Hybridkabler vil føre til økte strømpriser i Norge, og det vil vi ikke akseptere.»
Samtidig sier potensielle investorer til havvindanlegg at de trenger kabler til utlandet for å få havvindanleggene lønnsomme.
Det høres logisk ut. Har man kunder både i Norge og i Nordsjøbassenget og sydover, får man trolig solgt mer og til bedre priser. Kjøperne må konkurrere om den norske strømmen.
Men finansministeren og Senterpartiet har fått det for seg at strømprisene innenlands vil øke hvis det ligger hybridkabler på sjøbunnen. Han ser bort fra at kablene også kan brukes til å importere strøm som, til tider, kan være billigere enn norsk strøm.
Når vi vet at strømmen vi har kjøpt i utlandet de siste tiårene har vært billig strøm, er vi imponert over Vedum som vet hvordan prisen blir om 10-15 år.
Men alle rødgrønne politikere har vært på kurs og lært at kabler betyr dyrere strøm. Hybridkabler skal være de verste.
Dette blir Sp og Vedum neppe enig med Arbeiderpartiet om, og beslutninger om bygging av store og kapitalintensive offshorenalegg kan bli skjøvet ut i tid. Og selv ikke Equinor fikk havvindlisenser utenfor Skottland. Norge har ikke noe å by.
SV, med Audun Lysbakken, har en annen variant. Heller ikke de vil ha hybridkabler som kan skape et marked for norsk havvind i hele Europa, SV vil bruke havvindstrømmen til å elektrifisere norsk gass og oljeproduksjon. At man da vil slippe å bruke enorme mengder norsk vannkraft til denne elektrifiseringen, har noe sunt for seg, men man ødelegger alt som heter marked og reelle kraftpriser.
Hvilken investor vil investere en formue i et havvindanlegg, vel vitende om at strømmen må sendes til en olje- og gassinstallasjon nær deg, til en (formoder vi) statlig fastsatt pris.
Alternativet blir at staten bygger havvindanleggene og tar risikoen for tap og gevinst.
Men det var ikke dette vi tenkte på da havvindanlegg ble så populært.
Havvindanlegg skulle være den nye oljen, ikke en konstruksjon for å få havvind dit regjeringen til enhver tid måtte ønske.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum og hans steile og vanskelige kollega Marit Arnstad, med SV på slep, er i ferd med å ødelegge moroa.