Det seneste året er hovedindeksen ved Oslo Børs opp over 20 prosent.
Alt er bra. Om du bare hadde eid et indeksfond.
Men en god porsjon av aktiviteten i aksjemarkedet foregår i umodne småselskaper. Og her har det vært et blodbad.
70 prosent av aksjene på Euronext Growth er ned det seneste året. 30 selskaper har falt mer enn 50 prosent på samme tid.
Vekstbråket
Euronext Growth er blitt omstridt. I 2020 og 2021 ble rekordmange selskapet børsnotert, og majoriteten av dem ble notert på Euronext Growth. Kravene til notering på denne børsen er lavere enn på hovedlisten.
Nylig publiserte Finanstilsynet en tilsynsrapport, med flengende kritikk. Uken etter inviterte professor emeritus Øyvind Bøhren til debatt. Hjørnesteinsinvestorene gjør ikke jobben sin, påpekte Bøhren.
Deres aksjekjøp er ment å fortelle de uinformerte at de velinformerte har satset egne penger etter å ha undersøkt selskapet. Dermed kvalitetssikres emisjonene av de velinformerte. Klar samfunnsgevinst, skrev Bøhren.
Men hvis hjørnesteinsinvestoren raskt selger seg ut og stikker, fungerer de ikke lenger som en hjørnestein.
– Da er de rullesteinsinvestorer, uttalte Bøhren og utdypet senere de negative konsekvensene i et leserinnlegg i Finansavisen:
«Selskapet som emitterer lider gjennom for høy kapitalkostnad, aksjonærene lider av å ha blitt villedet, og hele markedet lider gjennom redusert tillit til aksjer som spareform og Euronext Growth som markedsplass. Et klart samfunnstap», skrev Bøhren.
Så hvem har sklidd på rullesteinene? Det er slett ikke bare småinvestorer. Proffer og hattemakere står side om side.
Green Minerals
– Det blir ikke et grønt skifte uten oss, sa Green Minerals-sjef Ståle Rodahl i et profilintervju med Finansavisen i fjor høst.
Dessverre er troen på at selskapet skal lykkes med å utvinne mineraler fra havbunnen fallende i aksjemarkedet. Da selskapet gikk på børs i fjor vår var det priset til rundt 380 millioner kroner. I dag har aksjen rast nesten 70 prosent og verdsettelsen er 135 millioner kroner.
Knut og Gustaf Aspelin satset på Green Minerals. Aspelin-selskapet Artel hadde 454.500 aksjer ved børsintroduksjonen, og sitter fortsatt på samme aksjepost. Denne har rast fra 13 millioner kroner på topp, til fire millioner kroner i verdi i dag.
Gunnar Evensens investeringsselskap Møsbu hadde en identisk post ved børsintroduksjonen og har gått på tilsvarende smell. Ved årsskiftet 2020-2021 satt Møsbu også på solide poster i Quantafuel (ned 70 prosent siste år) og Airthings (ned 30 prosent siste år).
Ståle Kyllingstads IKM industri-Invest og Haakon Sæters Silvercoin deler samme skjebne i Green Minerals. Begge hadde poster ved børsintroduksjon og sitter på tilsvarende poster i dag. Riktignok er postene – og tapene – omtrent halvparten så store som Aspelins. Finansavisen kjenner riktignok ikke investorenes kostpris.
Ocean Sun
– Når du ser på norske børsnoterte selskaper er det få som kan vise til en lignende mulighet som vi faktisk forvalter, sa Børge Bjørneklett til Finansavisen i et profilintervju rett før jul.
Han er gründeren av Ocean Sun, som vil bygge solparker til havs. Hans egne aksjer har gått fra en verdi på 140 millioner kroner ved børsintroduksjon, til over 500 millioner kroner på topp, til 90 millioner kroner i dag.
Jens Ulltveit-Moe satt med en betydelig post i Ocean Sun da selskapet ble børsnotert. Med forbehold om at han solgte noen aksjer ved børsintroduksjon: Han eier fortsatt ni prosent av aksjene og har vært med på berg-og-dalbanen på børs det seneste året.
Høsten 2020 var aksjene verdt 60 millioner kroner. Under fornybarboblen i vinter var de samme aksjene verdt 228 millioner kroner. Denne uken var verdien av samme post 40 millioner kroner.
På disse aksjonærlistene dukker også investor Tor Andenæs opp, som nå er nest største aksjonær i Ocean Sun gjennom investeringsselskapet Kvantia. Vi kjenner ikke kostprisen på disse aksjene, men posten ble neppe kjøpt i går da Kvantia var med å nominere inn et styremedlem i september i fjor. Dersom selskapet eide samme antall aksjer for et år siden har verdien gått fra 367 millioner kroner til 70 millioner kroner. Kvantia satser friskt på Euronext Growth og eier også aksjer i Norse Atlantic (ned 20 prosent siste år) og Nykode Therapeutics (ned 20 prosent siste år)
PatientSky
– Vi går inn i et marked på 100 milliarder amerikanske dollar, som vokser med 35 prosent årlig. Vi har et enormt potensial, det er jeg steinsikker på. Men det kommer ikke til å skje i morgen, sa ny konsernsjef i PatientSky, Kristian Ikast, i et profilintervju med Finansavisen nylig.
Aksjekursen har rast 70 prosent på Euronext Growth det seneste året. Storaksjonær Jesper Ganc-Petersen har sett verdien falle fra over 900 millioner kroner på topp til 240 millioner kroner i dag, et papirtap på nesten 700 millioner kroner.
Før jul fortalte Finansavisen om eks-analytiker Johan B. Michelsen som satt med enorm gevinst i skyselskapet Jotta. Porteføljen består riktig av veddemål som har gått begge veier. Gjennom investeringsselskapet HCMP kontrollerer han 9,5 prosent av aksjene i PatientSky.
Denne posten var verdt 170 millioner ved børsintroduksjon og 310 millioner kroner på toppen av optimismen i januar i fjor. Etter blodbadet i PatientSky er posten verdt 64 millioner kroner i dag.
I en annen børstaper, Arctic Bioscience, er Michelsens Hawk Infinity femte største aksjonær. Arctic Bioscience er ned 40 prosent det seneste året.
Cambi
Cambi har utviklet en teknologi for å omdanne kloakkslam til biogass. Her har Wilhelmsen-familien sett betydelige verdier renne ut i kloakken det seneste året.
Under det mektige Awilhelmsen, som eies av Arne Wilhelmsens familiegren, finner vi investeringsselskapet AWC. Det ser ut til å være Wilhemsen-familiens lottokupong, med et friskt investeringsmandat: «en aktiv investor med et fleksibelt investeringsmandat som investerer både i noterte og unoterte selskaper».
Ved børsnoteringen av Cambi eide AWC aksjer for 464 millioner kroner.
I dag er disse verdt 250 millioner kroner. Finansavisen kjenner ikke kostprisen på aksjene. I forbindelse med børsnoteringen av Cambi solgte AWC 20 prosent av aksjene. Men et betydelig papirtap det seneste året må likevel daglig leder Arve Ree i AWC notere seg for.
Rikt Growth-utvalg
Salatprodusenten Kalera er en av selskapene som har fått hardest medfart på Euronext Growth. På ett år er aksjen ned fra 40 kroner til rundt åtte kroner.
I dag sitter Erik Bøhler på rundt tre prosent av aksjene gjennom investeringsselskapet Macama. Posten var på sitt meste verdt 250 millioner kroner. I dag er verdien trolig rundt 50 millioner kroner.
Stein Erik Hagens Canica har omtrent dobbelt så mange aksjer i Kalera som Erik Bøhler, og har dermed et tilsvarende stort papirtap fra 500 til 100 millioner kroner.
Denne uken ble det annonsert at Kalera blir kjøpt opp av Agrico og notert på Nasdaq-børsen.
Canica er også inne blant de ti største aksjonærene i Canopy og Exact Therapeutics, som også er straffet på Euronext Growth.
Gjennom det grønne investeringsselskapet Valinor har Lars Helge Helvig gått på en solid smell på Euronext Growth. Aksjene i Norsk Solar har falt i verdi fra 355 millioner kroner til 200 millioner kroner. Aksjene i Kyoto Group har også halvert seg, fra 32 millioner kroner på topp til 15 millioner kroner i dag. Men Lars Helge Helvig har jobbet med bærekraftsinvesteringer hele livet, og den grønne bølgen har i det store og hele gjort underverker. I fjor høst havnet han på Kapitals liste over landets rikeste med en formue på 2,5 milliarder kroner. Tidlige investeringer i Zaptec og Norsk Vind Energi har bidratt til pluss de seneste årene.
Statlig eide Investinor brukte børsoppgangen i fjor vinter til å sette selskaper på børs. Nå har imidlertid lykken snudd noe. I de fire selskapene der vi får opp Investinor blant de ti største aksjonærene har verdien av porteføljen, som i fjor vinter var på 465 millioner kroner, falt til 344 millioner i dag.
Verdien er mer enn halvert i Play Magnus og Canopy Holding. Også Exact Therapeutic er kursen noe ned. I Cyviz, der Investinor er storaksjonær er derimot kursen opp siden i fjor.
Livet på rullesteiner er ikke lett.
