– Da Nicolai Tangen ble valgt som sjef for Oljefondet, fremfor folk fra Finansdepartementet, var det et brudd på norsk tradisjon i det som i praksis er en embedsmannsstilling, mener sjeføkonom Jan L. Andreassen i Eika Gruppen.
– Da det ble kjent at Øystein Olsen skulle gå av, tenke jeg derfor at den nye praksisen åpnet for nye krefter. Selv om Ida Wolden Bache rent faglig er den beste kandidaten, var jeg ikke i tvil om at Jens Stoltenberg ville bli valgt, sier Andreassen.
– Det går ikke an å be NATOs generalsekretær søke, for deretter å si «nei takk».
– Skreddersydd utlysning
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum unngikk fredag iherdig å svare på om stillingsutlysningen var skreddersydd for Stoltenberg. Andreassen er ikke i tvil:
– Den var skreddersydd. Samtidig har Vedum rett i at tidene har forandret seg. På samme måte som neste NBIM-sjef vil bli en hedgefondtype, vil de neste sentralbanksjefene måtte ha internasjonal ledererfaring.
Vedum la stor vekt på hvor stort og tungt Oljefondet er blitt, da han argumenterte for valget av Stoltenberg. Andreassen tror likevel ikke at Stoltenberg ble valgt for å holde Tangen i ørene:
– Den viktigste rollen blir ikke å overprøve Tangen, men å håndtere internasjonale ringvirkninger. Det er ikke alle land som er glade i Oljefondets ESG-krav eller at den norske staten eier så mye. Allerede i dag er fondet en viktig pådriver i mange generalforsamlinger, understreker sjeføkonomen.
Ingen renteforskjell
Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets peker på den politiske striden om Stoltenbergs Arbeiderpartibakgrunn.
«Dette vil trolig gi litt (kortvarig) politisk uro i opposisjonen. Vi tviler ikke på Stoltenbergs integritet. Det pengepolitiske mandatet er klart, og oppmerksomheten vil bli fokusert på de utfordrende oppgavene som venter. Med andre ord: Vi tror ikke at utnevnelsen vil endre retningen for styringsrenten», skriver Hov i en kommentar.
Heller ikke sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets ser for seg noen pengepolitisk endring:
«For det første bestemmes pengepolitikken av Norges Banks komite for pengepolitikk og finansiell stabilitet, som består av sentralbanksjefen og fire medlemmer til. Dette er en kollegial komite. Det betyr at komiteen fatter beslutninger ved konsensus, og at medlemmene kollektivt står bak avgjørelsen», skriver Olsen.
Olsen viser dessuten til at pengepolitikken besluttes på bakgrunn av analyser fra Pengepolitisk avdeling.
«Norges Banks pengepolitikk er ikke et “one man-show” som vil bli avgjort av sentralbanksjefen», konkluderer Olsen.
