
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), næringsminister Jan Chr. Vestre (Ap) og olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) halte hele pressekorpset ned til Fiskehallen nedenfor Akershus festning i Oslo for å fortelle oss at den gigantiske satsing på havvind som er bebudet, er en industri som skal leve på subsidier.
Havvinden skal komme i området som kalles Sørlige Nordsjø 2, og regjeringen har skalert prosjektet ned slik at det helt sikkert blir ulønnsomt.
Hvordan kunne det skje? Jo, fordi finansminister Slagsvold Vedum ikke tror det er mulig å slå av eller på en knapp eller bryter. Forklaringen er slik: Utbygging av havvind er meget kostbart og komplisert, og alle eksperter hevder at den eneste måten å få havvind lønnsom på i Nordsjøbassenget, er å eksportere kraft til europeiske kjøpere i Tyskland og Storbritannia når det passer, og til det trengs det en kabel, såkalt hybridkabel. Men Senterpartiet vil ikke ha en kabel til andre land. Med en kabel skal havvindselskapene sende all kraften til Norge.
Norge trenger mer kraft, sier Gahr Støre og Slagsvold Vedum, og det vil de skaffe ved å bygge ut ulønnsom kraft.
Batterifabrikker, havvind og hva blir det neste?
Senterpartiet sa nei. Sp vil ha det dyrt
Men når Norge først skal bygge ut et enormt havvindanlegg (havvindpark), er det ikke like greit å ta med en kabel (en hybridkabel) som kan brukes til både eksport og import av kraft?
En mulighet. Som man lett kan slå på og av. Det hevdes at kraftprisen fra havvindanleggene vil koste rundt 60 øre pr. kWh, og det er langt mer enn de fleste av oss har betalt i flere tiår.
Da vil det trolig være lurt å ha en kabel å sende strøm gjennom når kjøpere i utlandet vil betale for strømmen. Mer enn norsk industri og husholdninger vil betale. Og så kan vi kjøpe kraft når prisen ute i Europa er lav.
Når får vi bare såkalte radialer til norskekysten.
Arbeiderpartiet ville ha hybridkabel, men Senterpartiet sa nei. Sp vil ha det dyrt.
«Et industripolitisk mageplask», sier Høyres Nikolai Astrup, og «vi trenger volum for å skape et hjemmemarked. Hvis ikke blir det snipp snapp snute for et industrieventyr innen havvind».
SV er skuffet (pussig nok), og MDGs Rasmus Hansson sier at «en reell satsing på norsk havvind i Sørlige Nordsjø krever hybridkabel for å bli lønnsom». Det er bare å besvime.
FrPs Frank Sve sier at «dette ligner mer på et massivt subsidiesluk gjennom ulønnsom utbygging av flytende havvind der norske skattebetalere sitter igjen med en milliardregning og betydelig risiko».
Dette begynner å ligne på en bananplantasje i Tyssedal.
Lederne i metallindustrien og LO er overbegeistret. Nå får de all kraften inn til kysten, og den vil de ha billig.
Så nå vet vi hva som skal overta etter oljen: Subsidier.
«Det er smått utrolig at det kommer kritikk av dette», sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum. «Det har jo vært vindstille fra Høyre i åtte år» (så ler vi litt).
Som VGs Astrid Meland tørt kommenterer: «Det var altså bønda fra nord som hadde vunnet igjen».
Synd vi ikke fikk den bananplantasjen vi i sin tid foreslo. Strøm har vi jo nok av.