Det norske startup-miljøet jobber i høygir. Under Startuplabs årlige Innovation Day, der inkubatoren matcher oppstartselskapene med investorer, ble det i år gjennomført 77 investormøter. 

Oppslutningen var nær 50 prosent høyere enn i fjor og en ny all-time high, ifølge investeringsdirektør Jens Christian Aune i Startuplab.

– Vi merker at det generelt er stor interesse for norske oppstartsselskaper, sier Aune.

Aktiv investor

Inkubatoren er de senere årene blitt en langt mer aktiv investor og var selv blant aller travleste på transaksjonsfronten i Norge i fjor, med 24 transaksjoner og en snittinvestering på 2 millioner.

Startuplab går inn med penger i rundt 25 prosent av medlemsmassen på 120 selskaper fordelt på Oslo og Bergen.

Samtidig sier Aune at markedet er inne i et taktskifte der stadig flere utenlandske aktører melder sin interesse.

Hele 10 av 20 institusjonelle og private investorer deltagere var utenlandske, inkludert blant annet VC-selskapene Creandum og Spintop Ventures.

Proffere gründere

Sjargongen som tidligere preget startupmiljøet, med luftige løfter og fintech-selskaper som skulle legge de store bankene brakk, er i stor grad borte. Ifølge investeringsansvarlig Lise Fulland er en av årsakene til at stadig flere utlendinger oppsøker Norge en gradvis profesjonalisering av det norske gründermiljøet.

Dagens gründere er unge, ettertraktet, og flere av dem har startet selskaper før.

– Oppstartsselskapene blir stadig bedre, der flere av dem gjør det for tredje eller fjerde gang. Det gjør igjen at det er blitt et helt annet økosystem, med tidligere gründere som bidrar enten som investorer eller med nettverk. Det skaper en selvforsterkende effekt, sier hun.

Bedre nettverk og høyere kvalitet på oppstartsselskapene bidrar også til at kontakten med eksterne investorer er enklere, påpeker Fulland.

Ser trangere tider

Endringer i makrobildet skaper samtidig større utfordringer for oppstartsselskapene. Høyere rente, inflasjon og kursmassakre for mange av de børsnoterte vekstaksjene har bidratt til at penger i større grad flyttes fra vekst– til verdiaksjer.

Dette skiftet tror sjef for investeringer i Startuplab, Gisle Østereng, i noen grad vil påvirke oppstartsselskapenes tilgang på kapital fremover.

– Det har aldri vært så mye penger tilgjengelig som de seneste årene, og vi tror at dette vil vare i et par år til fordi mye kapital allerede er kommitert til fondene. Det blir spennende å se fremover, for euforien vil ikke vare evig, sier han.

Tøffere konkurranse om de beste investeringcasene gjør samtidig at gründerne kan velge bedre investorer og mer gunstige betingelser.

Mer sobre prisnivåer

Startuplab-sjefene har tidligere måttet øke investeringsrammen pr. selskap som følge av mer konkurranse og høyere verdsettelser. I enkelte tilfeller prises selskapene skyhøyt allerede før de kan vise til et ferdig produkt.

Østereng tror endringene i makrobildet vil føre til en nødvendig moderasjon i verdsettelsene fremover.

– Verdsettelsesnivået, som var høyt i fjor, begynner å flate ut. Vi tror ikke på den samme veksten i 2022, men heller ikke på en skarp korreksjon.

Han sier at det fortsatt vil være kapital tilgjengelig for de selskapene som klarer å bevise at de kan løse utfordringer, blant annet fra venturemiljøene og private equity.

– Behovet for forbedring på områder som energi, klima og helse er enormt, og det vil fortsatt være nødvendig å løse de store strukturelle utfordringene. Bærekraft er blitt en fellesnevner, og det vil være tilgjengelig kapital til dem som løser problemer.