Gjestekommentar av Robert Næss, investeringsdirektør i Nordea.
De fleste land har gode systemer for å bekjempe kriminalitet samt å håndtere uenigheter innad i landet. Men, når det gjelder forholdet mellom andre land går det ofte helt feil. Ta for eksempel den dagsaktuelle krisen i Ukraina. For åtte år siden ønsket to av regionene i Ukraina å bli uavhengige. På den tiden hadde området, Donbass, en fjerdedel av eksporten i landet selv om de utgjorde bare en tiendedel av befolkningen. Ukraina tillot ikke dette delvis fordi de mente at Russland stod bak. Etter åtte år med en væpnet konflikt er regionen nå ødelagt økonomisk og mer enn 14.000 drept. Instituttet CEBR mener at krigen har kostet Ukraina mer enn 100 milliarder dollar. USA har dekket en del av dette og hjulpet til med våpen. Når konflikten er over regner man med at det vil koste ytterligere 20 milliarder dollar å gjenreise regionen og når vi legger til kostnaden for Russland er vi nok godt over 200 milliarder dollar. Det tilsvarer lønnen til alle arbeidstakerne i syv år.
En finansaktør ville ha løst dette på annen måte. I finans er det ikke tradisjon for å bruke vold for å få kjøpe en aksje billig eller å nekte andre å selge. Det naturlige ville være å gi mer frihet og lage noen gode avtaler som begge parter vil tjene på over tid. Dette høres kanskje ut som svada, men det utføres faktisk rundt tusen kjøp av selskaper fra andre land pr. måned. I de aller fleste av disse tilfellene blir det feiret med champagne. Grunnen til det er at man i finans typisk gir økonomiske incentiver i forkant. Tenk deg om noen absolutt vil kjøpe huset ditt. Dersom de betaler noen millioner mer enn du trodde det var verdt, blir det kanskje fest og du kan kjøpe deg et finere hus. På den annen side hvis noen kommer og forlanger å få huset ditt og starter med å skade familiemedlemmer, blir det ikke lett å komme til enighet.
Hvis vi igjen ser på situasjonen i Ukraina så kunne en enkel løsning være å starte med å gi Russland tillatelse til å bruke rørledningen Nord Stream2 som har stått ferdig lenge. USA ønsker ikke at det skjer fordi de er bekymret for at Europa blir for avhengig av Russland. Hvis en tenker mer som i markedet, kan en starte med å regne seg frem til at med dagens gasspriser kan det gi opptil 100 milliarder dollar i inntekter for Russland. Gassprisene vil nok falle betydelig hvis man åpner opp rørledningen, men det blir uansett flere titalls milliarder i inntekt. For Russland vil det bety at om de går til væpnet aksjon, vil de i tillegg til de direkte kostnadene også tape disse enorme inntektene. Det vil i praksis gjøre en væpnet konflikt så dyr at den ikke blir aktuelt. Ved å bruke prinsippene fra markeder ved å først gi incentiver, er det lettere å få til en løsning. Akkurat i dette tilfellet vil jo en løsning hjelpe finansminister Trygve Slagsvold Vedum og de fleste andre i Norge og Europa ved at de uvanlig høye gass- og strømprisene vil normaliseres.
I TV-serien «Okkupert» så man for seg et scenario hvor Russland gikk til krig for å få norske oljereserver. Den baserer seg på gammel tankegang. Hvorfor skal et land pådra seg enorme kostnader menneskelig og økonomisk når de heller kunne ta hatt en telefon til Kjell Inge Røkke og fått kjøpt oljeressurser til en pris som til og med gir hyggelig avkastning?
I kryptoverdenen bruker man også økonomiske incentiver til å få en sikker validering av alle betalingene. Selv om alle, inkludert kriminelle, kan delta i verifiseringen, er verifiseringen utformet sånn at det er mer lønnsomt å være ærlig enn uærlig. Det viser igjen at det finnes enkle økonomiske mekanismer som fungerer langt bedre enn militære grep.
Selv om det er fokus på bærekraft får de utslippsintense forsvarsaktivitetene stadig mer penger og i år bruker Norge nærmere 70 milliarder kroner på Forsvaret. Hvis en igjen skuer til næringslivet, vil en finne at det å opprette økonomisk samarbeid med andre land er en langt bedre løsning enn å kjøpe inn store skip og fly. I forrige ukestart skrev jeg om hacking og løsepengevirus. Det er dog en økende trussel også fra land som Nord-Korea og Russland, men for å møte de truslene, trenger man smarte IT-folk og ikke store krigsskip.
For Norge og verden sin del hadde det nok vært en god ide å sende Nicolai Tangen over til Nato for å overta etter Jens. Nå gjør Tangen en glimrende jobb for Oljefondet, men hvis han kunne bruke sine egenskaper fra finans til å styre Nato og bruke prinsippene fra markedet, ville vi fått en fredeligere og bedre verden.
