ÅLESUND

Jan Erik Våge Klepp er vokst opp i havgapet på Sunnmøre og har hatt interesse for sjø, båt og fiske så lenge han kan huske. Som mange andre hadde også Klepp sine unge år på fiskebåt, etterfulgt av studier innen skip og offshore.

Ingeniøren Klepp har jobbet i flere selskaper, men årene i Rolls-Royce Marine har kanskje satt dypest spor. Han jobbet med salg og markedsføring og solgte skipsdesign og maritimt utstyr over hele verden.

– Jeg trivdes godt i internasjonalt farvann, og på midten av 2000-tallet startet Aker Yards med eget skipsdesign og åpnet kontor i Ålesund. Da hoppet jeg over dit. Etter fine år i Aker Yards-systemet gikk veien videre til utstyrsleverandøren Odim med seismikk og subsea som forretningsområde.

Flytende sol i oppdrettsmerder

På den tiden var det boom i olje- og skipsverftbransjen og mange oppkjøp. Igjen ble selskapet Klepp jobbet i kjøpt opp av Rolls-Royce Marine, og han ble leder for de tekniske sjefene i tre land. Men endringene ville ingen ende ta, Klepp fikk tilbud om jobb som daglig leder i en liten bedrift og gikk videre som leder i den norske familiebedriften Plany i 2018. De har livnært seg av tekniske tekstiler i over 50 år.

Les også

Flytende sol-selskapet Glint Solar sammenlignes med Spacemaker

– Det skal investeres mer enn 10.000 milliarder kroner i solenergi de neste ti årene. Det er mye penger, og derfor pågår det et kappløp om å finne de beste stedene, sier Frithjof Nerdrum.

– Året etter ble jeg kontaktet av oppfinneren Bjørn Helset fra Ørsta. Han hadde erfaring fra landinstallasjon av solceller og lurte på om vi skulle slå hodene våre sammen og lage flytende solcellekraftverk i gjenbrukte oppdrettsmerder.

Nå har vi rundt 600 investorer som spenner fra mannen i gaten til profesjonelle aktører

De jobbet med ideen internt i Plany og fant ut at de heller skulle starte et eget selskap med fokus på dette. I mai 2020 ble Inseanergy stiftet.

PLASSERER SOLCELLER UNDER VANN: Inseanergy-gründeren forklarer at det er flere grunner til dette. Blant annet at effekten øker ved å kjøle ned panelene. Foto: Ivan Kverme

– Hva er forretningsideen?

– Å utruste en flytende plastring med en PVC-duk med solceller, også kalt en en energimatte, og senke denne ned i merden. Solceller kan være nedsenket i vann og likevel få innstråling nok til å skape energi, sier Klepp og gir et eksempel:

– Mange har opplevd å bli solbrent på ryggen når de snorkler. Du skal et stykke ned før du mister effekten på solcellepanelet.

Fokus på diesel-brukere

– Hvorfor skal solcellene plasseres under vann?

– Fordi effekten øker med åtte til ti prosent ved å kjøle ned panelene. Du får også en vaskeeffekt. I merder blir det forurensning av pollen, fugleavføring og annet som gjør solcellene skitne. Vannet vasker over panelene. Det er også slik at saltvann leder strøm, det gjør ikke ferskvann. Derfor tilfører vi ferskvann på panelene. Hele energisystemet får bedre stabilitet i dårlig vær. Alle som har vært i en plastjolle på sjøen i uvær, vet hva jeg snakker om, sier Klepp og smiler.

– Hvem er den typiske kunden?

– Aktører i oppdrettsnæringen. De som får best nytte av dette i første omgang, er de som ikke er tilknyttet landstrøm og drifter anleggene sine på diesel. Alt vi produserer av grønn energi fra solceller, reduserer CO2-utslipp, støy og operasjonskostnadene til kundene.

EKSEMPEL PÅ PRAKTISK BRUK: Flytende solcellepaneler til oppdrettsnæringen. Panelene blir senket under vann. Foto: Inseanergy

– Hvor stort er markedet?

– I Norge er det rundt 1.000 operative oppdrettsanlegg. Av disse er 60 prosent tilknyttet landstrøm. Rundt 400 anlegg er driftet av diesel, så potensialet vårt er det samme. Internasjonalt er markedet mye større.

– Hvilken effekt gir det å bytte fra diesel til flytende sol?

– Et typisk anlegg har et forbruk på 300.000 kWt i året. En solring fra oss vil produsere rundt 100.000 kWt, så hver tredje Kwh de forbruker, er egenprodusert, grønn energi.

Emisjon fulltegnet på fire dager

I kroner og øre ser Klepp for seg to ulike løp. Det ene er å kommersialisere solringene. 10-15 leveranser i år, og hver leveranse gir inntekter på rundt tre millioner kroner. Neste år er målet å doble antall leveranser. Parallelt med dette skal det utvikles en kombinasjon av flytende sol og et mål om å bytte ut diesel med en hydrogen brenselcelle. Ambisjonen er å levere 100 prosent nullutslipp til havnæringen i første omgang.

SATSER PÅ OPPDRETTSNÆRINGEN:  – De som får best nytte av dette i første omgang er de som ikke er tilknyttet landstrøm og drifter anleggene sine på diesel, sier Jan Erik Våge Klepp. Foto: Ivan Kverme

– Oppdrettsnæringen ønsker å bli grønnere, og får vi våre systemer til å virke langs kysten av Norge, kan vi være sikre på at det også vil fungere mange andre steder i verden. Det finnes noen tusen anlegg utenfor Norges grenser, og vi har samarbeid med flere globale leverandører av batterisystemer. Og flere av de store oppdrettsselskapene i Norge opererer jo allerede også i utlandet. De vil ta med dette videre ut i den store verden, sier Klepp håpefullt.

De økonomiske målene til Inseanergy er å omsette for rundt 350 millioner kroner om to år og 860 millioner kroner i 2026.

– Flytende solcellekraftverk og hydrogen brenselceller skal forsyne oppdrettsnæringen med grønn energi året rundt. Nå har vi rundt 600 investorer som spenner fra mannen i gaten til profesjonelle aktører. Emisjonen med 30 millioner kroner i folkefinansiering ble fulltegnet på fire dager. Det gir grunn til optimisme for det grønne skiftet, sier Klepp.