Petter Olsen har lagt ned betydelige ressurser i å bygge et museums- og hotellanlegg på Ramme Gård for å skape en helhetlig kulturdestinasjon på Ramme. Fokuset er særlig på de mange sentrale kunstnerne fra gullalderen som har hatt tilknytning til Hvitsten-området. Dette gjelder Edvard Munch, som malte flere av sine kjente verk på Ramme, samt Frits Thaulow, Oda og Christian Krogh og Theodor Kittelsen.

Anleggets særegenheter og kvalitetsstandard gir Ramme som opplevelses- og kulturdestinasjon stor attraksjonsverdi for et besøkende publikum fra både Norge og utlandet. Ramme er særlig velegnet for konferanser, bryllup og lignende arrangementer, og hotellet har allerede (tross corona-pandemien) opplevd stor pågang av bestillinger av arrangementer på Ramme. I likhet med andre i samme næring har Ramme i de siste to år vært hardt rammet av pandemi og restriksjoner.

Bettina Banoun, partner og advokat i Wiersholm. Foto: Iván Kverme

Nektet fradrag

Som følge av omfattende investeringer i et museums- og hotellanlegg på Ramme, har skattyter krevd fradrag for inngående merverdiavgift og fradrag i inntekt.

Skattekontoret har overprøvd skattyters forretningsmessige vurderinger, og med tilbakevirkende kraft nektet fradragsføring både etter skatteloven og merverdiavgiftsloven basert på en egen regnemodell for netto driftsoverskudd, hvor det blant annet ble stilt krav til 6,4 prosent beregnet kapitalavkastning og to prosent avskrivninger.

Skattyter tok ut stevning med påstand om at endringsvedtaket måtte oppheves. Ved Oslo tingretts dom av 28. oktober 2020 ble skattekontorets vedtak opphevet i sin helhet, og staten idømt omkostningsansvar. Staten anket og gikk seirende ut ved Borgarting lagmannsrett dom av 13. januar 2022. Saken er nå anket til Høyesterett.

Saken reiser uavklarte rettslige spørsmål som ikke tidligere har vært behandlet av Høyesterett. Skatteetaten og lagmannsretten har lagt inn et kapitalavkastningskrav som det ikke finnes noe grunnlag for hverken i loven, lovforarbeider eller høyesterettspraksis. At spørsmålet om krav til kapitalavkastning på investert kapital ikke er behandlet av Høyesterett eller i lovforarbeider fremgår av lagmannsrettens dom s. 21:

«Det foreligger ikke høyesterettspraksis som tar stilling til om en aktivitet må ha en viss avkastning på investert egenkapital for å anses å ha overskuddsevne i skatte- og merverdiavgiftsmessig forstand, og dette synes heller ikke å være behandlet i lovforarbeider.»

Viktige spørsmål

Dommen er omtalt i Kapital 2022/3, og det er allment kjent at denne er skrevet av en nestorene i norsk skatterett. Også der gis det uttrykk for at saken reiser flere viktige spørsmål av betydning for mange saker:

«Det er for tiden svært vanskelig å få skattesaker inn for Høyesterett – i fjor behandlet Høyesterett bare én slik sak. Men denne bør slippe inn. Den gjelder viktige sider ved ett av skatterettens sentrale begreper, med betydning for mange saker. Den vil gi Høyesterett mulighet til å belyse det gamle spørsmålet om forholdet mellom begrepet virksomhet i skatteloven og begrepet næringsdrivende i merverdiavgiftsloven. Den gir mulighet til å avgjøre om et eventuelt krav om overskudd også gjelder for fradragsrett for kostnader knyttet til kapitalinntekter. Og ikke minst kan den belyse hvor langt skattemyndighetene kan og bør gå i å overprøve skatteyterens forretningsmessige vurderinger og hvordan det i så fall skal gjøres.»

De tilfeller fra avgiftsretten som tidligere har vært behandlet i domstolen, har i hovedsak handlet om eiendeler som er egnet for eiers eller aksjonærens private bruk eller formål, slik som båter, hester og fritidsbolig. I slike tilfeller er det nektet mva-fradrag for å unngå fradrag for privat forbruk. Grensen mot privat forbruk er ikke aktuell i Ramme-saken, da det er bygget et turistanlegg for betalende gjester.

Dommen har skapt en veldig uro blant næringsdrivende, og i DN den 4. februar 2022 har både mva-eksperter, flere bransjeforeninger og DN-redaksjonen stilt kritiske spørsmål knyttet til en ordning hvor det er opp til skatteetaten eller domstolene å oppstille krav til høy nok avkastning på investorens egenkapital. At tingrett og lagmannsrett i Ramme-saken har hatt diametralt ulikt syn på virksomhetsbegrepet, underbygger også behovet for Høyesteretts behandling.

Det er mange virksomheter og kulturinstitusjoner som startes opp og går med underskudd – og enda flere vil aldri oppnå skatteetatens kapitalavkastningskrav. Forhåpentligvis er siste ord ikke sagt!

Advokat Bettina Banoun

Wiersholm