– Markedsmessig vil utslagene av konflikten rundt Ukraina i hovedsak komme via energimarkedene, men i tillegg har en rekke land varslet sanksjoner mot Russland, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.
Tilgangen til særlig gass vil lide, enten som følge av sanksjonene, gjennom ødeleggelser av infrastruktur eller ved at Russland holder gass tilbake som et mottrekk mot de vestlige sanksjonene, tror hun.
– Det er ikke mye myndighetene kan gjøre på tilbudssiden her. Hvis leveransene fra Russland blir lavere enn i dag, er det for liten tilførsel tilgjengelig.
Kraft-rasjonering?
Myndigheter både i Norge og Europa for øvrig kan eventuelt forsøke å demme opp for prisutslagene overfor befolkningen.
– I Norge har disse tiltakene blitt delt likt ut, mens i øvrige Europa har slike tiltak vært mer rettet mot grupper med lavere inntekter, sier Haugland.
– I verste fall kan det bli aktuelt å rasjonere mer på kraften i Europa.
– Vil sentralbankene se gjennom den økte inflasjonen hvis denne følger av konflikten?
– Ja, i dagens situasjon venter jeg det. Norges Bank skal ikke skynde seg enda raskere opp med renten for å dempe utslag av nok en runde med sterk økning i strømprisene, sier Haugland.
Løfter inflasjonen
– Men fordi arbeidsmarkedet er så stramt, er det fare for at den økte inflasjonen på grunn av konflikten også løfter lønnsveksten. Derfor er ikke sannsynligheten null for at Norges Bank eller ESB responderer på økt inflasjon, men jeg tror de vil være forsiktige.
Haugland tror også at en krigs-situasjon vil dempe forbruket, noe som isolert sett kan dempe det underliggende inflasjonspresset.
– Men alt annet like, kan situasjonen føre til at også underliggende inflasjon løfter seg mer enn det lå an til.
Svakere vekst
Det forsterkes av at Ukraina er blant verdens største hveteprodusenter, slik at matvareprisene kan komme til å stige mer.
– I sum blir utslagene trolig svakere vekst kombinert med høyere inflasjon, særlig i Europa som har Russland som en så viktig gassleverandør.
Investorer merker allerede utslag i form av risk-off, fallende børser og fallende renter.
ESB i ro, Fed opp?
– I USA kan dette på marginen gi enda raskere innstramming av pengepolitikken. For ESB er ikke raskere innstramming åpenbart riktig respons, mener Haugland.
– Jeg holder en knapp på at ESB ikke blir mer hissig på grøten med å heve renten enn de allerede er, og det betyr at ESB trolig står på at renten skal opp i år.
Hun understreker at inflasjonen i USA er av en helt annen type enn i Europa.
– Den underliggende inflasjonsrisikoen er mye høyere enn i eurosonen, og stimulansene har vært veldig mye større enn i Europa.
