I helgen kom det en markert omdreining fra de forholdsvis milde sanksjonene vi har sett hittil. En rekke russiske banker vil utestenges fra det internasjonale betalingssystemet SWIFT. I tillegg innføres det begrensninger mot den russiske sentralbankens muligheter til å tappe av sine internasjonale reserver.

Mandag tar Russland kraftige grep i et forsøk på å stabilisere situasjonen. Den russiske sentralbanken forbyr utlendinger å selge verdipapirer, og styringsrenten settes opp fra 9,5 til 20 prosent. 

Generell usikkerhet og smitteeffekt

Selv om det er handelsstopp på Moskva-børsen mandag er enkelte russiske banker notert på andre børser i Europa. Der er de mandag i fritt fall med kursfall over 50 prosent. 

Det er imidlertid ikke bare russiske bankaksjer som faller kraftig på krigen mellom Russland og Ukraina. Dagen Russland invaderte Ukraina falt DNB-aksjen hele 7 prosent, og så langt er aksjen ned 5 prosent siden invasjonen. Andre nordiske og europeiske storbanker har også falt markant de seneste dagene.

Mandag steg Oslo Børs 1,4 prosent, mens mange bankaksjer og egenkapitalbevis endte med nedgang. DNB falt nesten 2 prosent intradag, men stengte ned 0,5 prosent. På de europeiske børsene falt mange bankaksjer enda kraftigere og det globale finanskonsernet ING var blant annet ned 11 prosent. Deutsche Bank falt 8 prosent.

– Det er ganske kraftig nedgang for enkelte av de europeiske bankene. Flere europeiske banker har betydelig eksponering mot Russland, og de er i tillegg tynnere kapitalisert og dermed mer svingende på børs, sier forvalter Magnus Vie Sundal i Borea Asset Management.

– Enkelte av sanksjonene som nå er innført, for eksempel at en rekke russiske banker utestenges fra SWIFT, går på det finansielle systemet. Det er en underliggende frykt for uventede annenhåndseffekter i det internasjonale bankmarkedet. Når man stenger ute enkelte russiske banker så er det også motparter som ikke får oppgjør, og det kan medføre frykt for at andre vestlige banker kan lide. 

– I tillegg har vi også det faktum at utfallsrommet virker enormt, både når det kommer til den geopolitiske utviklingen og de økonomiske konsekvensene. I sum tynger dette det internasjonale bankmarkedet, sier Vie Sundal.

Forvalteren tror kursfallet for norske bankaksjer og egenkapitalbevis i stor grad handler om generell usikkerhet og smitteeffekt fra de øvrige markedene.

– Det er en tydelig smitteeffekt. Norske banker går generelt bra, men prismessig er vi ikke isolert fra omverden. Det kan være mange forklaringer på hvorfor prisene smitter, men én av årsakene er nok at fond opplever uttak, eller at utenlandske fond reduserer eksponering mot det som for dem anses å være mer perifere markeder, som Norge.

Investeringsobjekt for utlendinger

De store norske sparebankene, som SpareBank 1 Nord-Norge, SpareBank 1 Midt-Norge og Sparebanken Vest, har de seneste årene vært på såkalte roadshow i London og USA. Det har ført til at egenkapitalbevisene i større grad er blitt et investeringsobjekt for utenlandske fond.

– Jo mer internasjonale, jo større smitteeffekt. Forvaltere søker alltid avkastning, og dersom utenlandske markeder faller i pris, vil kapital kunne flyte ut av norske aksjer og inn i billigere utenlandske aksjer. Slik får vi en smitteeffekt på de norske bankene. Men norske banker har likevel falt betydelig mindre enn europeiske banker, sier Vie Sundal og fortsetter:

– Norske banker har lav eksponering mot Russland. 

Han tror derfor ikke det er så veldig stor grunn til å være bekymret for norske egenkapitalbevis og norske bankaksjer.

– Norske banker går bra, og er foreløpig relativt uberørt av det som skjer i Russland, sier Vie Sundal.

– I denne tragiske situasjonen, hvor vi alle er tapere, er Norge atter en gang en relativ vinner. I skrivende stund gir høye energipriser god medvind for norsk økonomi, og dermed også god støtte for norske bankporteføljer.

Attraktiv direkteavkastning

– Hvis du var positiv til SpareBank 1 SR-Bank for en måned siden, til en 10-12 prosent høyere kurs, så er det ikke noe med den underliggende driften som skulle tilsi at aksjen skal være verdt mye mindre i dag. Men hvis denne konflikten eskalerer ytterligere og utløser en større global finansiell nedtur, så er ikke norske verdipapirpriser skjermet. Igjen: på kort sikt er utfallsrommet stort og verdipapirprisene uforutsigbare. Men er man en langsiktig investor så ville jeg ikke vært så bekymret.

– Vurderer du inngangsnivåene vi ser nå som attraktive?

– Bankene leverer en egenkapitalavkastning på 11-12 prosent og når du får kjøpe den til en pris/bok på 1,25 så får du en direkteavkastning som jeg synes er attraktiv. Men det betyr ikke at det ikke kan komme svingninger. Det kan bli enda billigere, så det er vanskelig å spå prisingen på kort sikt, sier Vie Sundal.