– Regnestykket er enkelt

– Når valutaen stuper 30 prosent på et blunk, da er ikke 20 prosent annualisert rente en veldig god deal, sier valutastrateg Magne Østnor om den russiske rentehevingen

PublisertPubl. 28. feb. 2022 10:44 | OppdatertOppd. 1. mar. 2022 10:24
Article lead
Ikke ferdig: Valutastrateg Magne Østnor tror ikke at en styringsrente på 20 prosent monner i det hele tatt for den stupende rubelen. Foto: Iván Kverme

Etter en uke med stupende rubelkurs, hevet den russiske sentralbanken mandag styringsrenten fra 9,5 til 20 prosent. Grepet kom etter at sentralbanken i slutten av forrige uke prøvde å intervenere for å dempe eller stanse kursfallet, et forsøk som ikke lyktes.

Da valutahandelen åpnet mandag morgen, svekket rubelen seg med mer enn 20 prosent mot dollar. Nyheten om den kraftige rentehevingen så ut til å gi fallet litt pause, men det var bare midlertidig.

– Regnestykket er enkelt, mener valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets.

– Når en valuta svekker seg 20–30 prosent i det handelen åpnes, da er ikke 20 prosent annualisert rente en veldig god deal. Jeg har vanskelig for å tro at dette er det siste vi hører fra den russiske sentralbanken, sier han. 

– Å sette riktig pris på rubler i dette bildet er nær umulig. Jeg mistenker at volumene er nær ikke-eksisterende.

Kapitalkontroll

Sammen med rentehevingen innførte russiske myndigheter kapitalkontroll. Det innebærer blant annet forbud mot utlendingers salg av russiske verdipapirer. Dette gjør blant annet planen om å få Oljefondet til å selge seg ut av Russland vanskelig.Elvira Nabiullina

– Dette er åpenbart for å hindre kapitalflukt og å hindre at rubelen svekker seg enda mer. Men sentralbanken har mistet sine mest målrettede virkemidler. Når Russland tyr til en kraftig renteheving og kapitalkontroller, viser det at de ikke har gode alternativer, mener Østnor.

Han understreker også at en styringsrente på 20 prosent ikke er veldig høyt.

– Det minner om rentene mange land hadde på 1980- og 1990-tallet.

Mangler motparter: Elvira Nabiullina og den russiske sentralbanken har enorme valutareserver, men vil slite med å få brukt dem til intervensjoner. Foto: Bloomberg

Reserver uten nytte

Russland har en forholdsvis beskjeden økonomi, med verdens 11. eller 12. største BNP. Samtidig har landet verdens sjette største valutareserver, og dermed i utgangspunktet gode muskler til å holde på med intervensjoner en stund.

Av totale reserver på 630 milliarder dollar er den største andelen, 460 milliarder dollar, i form av obligasjoner og andre verdipapirer i fremmed valuta, oftest deponert i banker internasjonalt. Sanksjonene USA og EU har varslet og delvis innført gjør det bortimot umulig for Russland å få disse bankene til å selge verdipapirene og kjøpe rubler på egne vegne.

– Selv om reglene under sanksjonene ikke er fullstendig utformet, blir det veldig vrient for sentralbanken å gjøre noe som helst. De vil slite med å finne noen som vil stille opp, tror Østnor.

– Når vi ser at kinesiske banker ikke vil gjøre opp handel i russisk olje fordi de er redde for selv å bli rammet av sanksjoner, da gjelder det nok banker verden rundt, tror han.

Fortsatt olje og gass

Så langt er ikke russisk olje og gass til EU rammet av sanksjoner.

– Det ville være den ultimate sanksjonen, men ville også sette Europa i en umulig situasjon. Til nå er det heller ingen tegn til at Russland bremser eksporten. Eksporten er snarere litt opp, sier Østnor.

Han understreker at utestengelse fra SWIFT og andre sanksjoner ikke er uten smutthull.

– Slik jeg kjenner SWIFT, skiller systemet kun på motpart. Det er ingen informasjon i systemet som identifiserer bakenforliggende årsak til handelen. Når det virker som man lager en åpning for handel i olje og gass, så kan det dermed åpne for smutthull, tror han.