Oljefondets problemer i Russland

Norge har raskt lagt seg på samme linje som EU og andre land når det gjelder raske sanksjonstiltak mot Russland. Luftrommet over hele EU, og også Norge, er stengt. Det vil si at ingen russiske fly kan fly over, ta av eller lande i EUs og Norges luftrom. Norge har også – selvfølgelig, vil vi si – tatt til orde for å utelukke Russland fra SWIFT-systemet.

Oligarkene blir åpenbart ikke straffet ved å kjøpe aksjer til halv pris

De fleste av verdens land er enige om at Russland skal straffes, og det blir de. For Norge har det dukket opp et spesielt problem med Oljefondet. Oljefondet, som har en formue i aksjer og rentepapirer på 12.000 milliarder kroner, har under en kvart prosent plassert i russiske aksjer. Før konflikten startet utgjorde dette 27 milliarder kroner. Så har vi fått et enormt kursfall hvor aksjer i Russland har falt nærmere 50 prosent.

Flere ledende politikere vil nå bruke Oljefondets investering i russiske aksjer i et forsøk på å straffe Russland på enda en ny måte. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) vil at midlene Oljefondet har i Russland skal fryses på dagens nivå, og senere skal man trekke seg helt ut. Vi har forståelse for at dette også er en måte å straffe Russland på, men spørsmålet er hvor klokt det er at enkeltplasseringene i aksjer – totalt har fondet aksjer i 9.000 selskaper – skal bli gjenstand for debatt løpende fremover.

Oljefondsjef Nicolai Tangen. Foto: NTB

I tillegg har Oljefondets sjef, Nicolai Tangen, forsvart investeringene i Russland, ved å si at det kanskje ikke er så smart å selge aksjene i dag, ettersom verdien har falt så mye. Litt ironisk sier Tangen at det vil være å gi verdier nesten gratis til oligarkene i Russland, som kanskje er rike nok fra før. Oligarkene blir åpenbart ikke straffet ved å kjøpe aksjer til halv pris.

Noen politikere ser ikke helt ut til å forstå hva aksjekjøp og aksjesalg er. Hvis eller når Oljefondet selger en større del av aksjene sine i Russland, blir det bare en ny aksjeeier, men Russland blir åpenbart ikke straffet av det. Situasjonen i Europa er imidlertid så alvorlig at tiltakene kanskje ikke blir skarpe nok, men poenget er at de må virke med en gang.

Les også

Nekter å gi opp Ukraina-satsing

Investor Roar Paulsrud så lysning i Øst-Europa og planla kjempesatsing i Ukraina. Nå prøver han desperat å berge ansatte, arbeidsplasser og eiendeler fra krigens herjinger.

På lang sikt kan man godt si som finansminister Vedum, at man ikke vil være i Russland med aksjeinvesteringer. Dette er et greit og godt standpunkt. Men den kortsiktige effekten er imidlertid vanskelig å se konturen av.

Til slutt blir det et prinsipielt spørsmål. Norge har vært opptatt av at Oljefondet ikke er et politisk redskap eller verktøy, noe statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ikke er helt enig i. Han mener det delvis er politisk, og da blir jo spørsmålet om Oljefondet med sine 9.000 forskjellige aksjer skal ta hensyn til politiske ønsker i vårt eget land og andre land. Vi tror ikke at Oljefondet kan forvaltes på den måten, men vi får gjøre et unntak for Russlands grove provokasjon og si at vi ikke vil ha russiske aksjer i fondet.

Imidlertid må man være klar over at om man først bruker Oljefondets russiske aksjer til angivelig å straffe Russland, vil spørsmålet komme opp igjen om ikke så lang tid i andre land. Oljefondet kan ikke handle i kullaksjer, prostitusjon, og våpenindustri – og vi har nå Russland som sideordnet kull.

Forhåpentligvis vil ikke Nicolai Tangen møte til debatt på Dagsnytt 18 hver gang en politiker vil kaste noe ut.