Siden Russland invaderte Ukraina torsdag i forrige uke har listen over straffegrep mot Russland, oligarkene og den russiske økonomien stadig blitt lengre.
USA og EU forbyr alle transaksjoner med den russiske sentralbanken og fryser bankens utenlandsreserver. Luftrommet til Norge og EU, men også Storbritannia og Canada, er stengt for russiske fly, mens Russland har svart med samme mynt.
Også vestlige havner er stengt for russiske skip, og vestlige skip vil heller ikke seile til Russland.
Samtidig skal flere russiske banker kastes ut fra det internasjonale betalingssystemet SWIFT, et nettverk som legger til rette for at banker kan kommunisere med hverandre og overføre penger på en effektiv måte.
– Det er et relativt semmert utgangspunkt for veldig mye aktiviteten i Russland i dag. Jeg tror det store spørsmålet er om Russland kommer til å svare på en måte som rammer oss, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets.
«Selvsanksjonering»
Andreassen peker på at både olje- og gassprisene har skutt i været siden invasjonen av Ukraina.
– Det er en indikasjon på at markedene frykter at Russland kan komme til å svare på en måte som rammer oss. Risikoen er da en brems eller stans i gassleveransene og en reduksjon i oljeeksporten, sier han.
Sjeføkonomen peker i tillegg på at det er en form for «selvsanksjonering», at private bedrifter går enda lenger enn hva myndighetene gjør.
Blant andre Bloomberg meldte tidligere denne uken at oljehandelsgiganten Trafigura forsøkte å selge russisk olje med rekordrabatt, men ingen ønsket å legge inn bud. Også russiske Surgutneftgas skal ha hatt tilsvarende problemer.
– Ingen vil ha noe med russerne å gjøre, enten det er kultur eller på et idrettsarrangement, eller som motpart i en handel, sier Andreassen og fortsetter:
– Det eneste sikre er at vi ikke vet hvordan dette vil ende.
– Såret bjørn
Sjeføkonomen peker på dersom Airbus- og Boeing-flyene, som står for nesten alle personflyvningene i Russland, må settes på bakken som et resultat av sanksjonene, er det et enormt tap for Russland. Dette nettopp på grunn av de store avstandene i landet.
– Det er som om vi er i en økonomisk krig, og at vi stenger russerne inne, sier han.
Den store trusselen, som vil ha mye å si for verdensøkonomien, er dermed ifølge sjeføkonomen om Russland kommer til å holde tilbake olje og gass, i en tid hvor Europa står midt i en energikrise.
– Selv om Vesten ønsker å fortsette å kjøpe russisk olje og gass, kan logistikken bli vanskeligere, da tradere og andre aktører ikke vil røre det, sier han.
– Europa vil nok gjøre absolutt alt som er mulig for å redusere avhengigheten av russisk gass, og da vil russerne om noen år sitte igjen med gass ingen vil ha. Det mest rasjonelle for Russland – hvis man tenker lengre sikt – er at de prøver å opprettholde en relativt normal relasjon til Vesten, at de ikke gjør noe tull med gasseksporten.
Også når det gjelder hvete, mais og flere mineraler og metaller, er Russland er stor aktør på verdensmarkedet, selv om landet samlet sett er en liten aktør.
– Jo mer Russland presses opp i et hjørne, kan en såret bjørn også være farlig, og det kan slå ut i mange retninger man ikke aner utfallet av. Sanksjonene mot Russland er omfattende og vi har ennå ikke sett russernes svar, og det kan ramme oss på ting vi har stor bruk for, sier Andreassen.
