– Det er litt klisjé å si, men sannheten er at vi ringes ned av klienter og virksomheter som naturlig nok er usikre på omfanget og konsekvensene av Russland-sanksjonene, sier Georg Abusdal Engebretsen, partner i Wiersholm og leder for firmaets gruppe for ESG og compliance.
Selv om sanksjoner mot Russland ikke er noe nytt, er det som varslet, kommet flere og flere sanksjoner både fra store aktører som USA, EU og Storbritannia, samt flere enkeltland.
– Det er et helt annet omfang og en helt annen dramatikk en tidligere, sier Engebretsen.
Han, og kollega advokat Helene Bogen, påpeker at sanksjonene vedtas og trer i kraft raskt og uten at det finnes tolkningsmateriale å forholde seg til ved vurderingen av reglenes innhold.
Undersøkelsesplikt
– Det er vanskelig for selskapene å forstå hvordan man skal forholde seg til sanksjonene, og det er heller ingen veiledning å få. Vi opplever at Utenriksdepartementet ikke har kapasitet til å veilede selskapene enkeltvis eller komme med sentrale uttalelser. Dermed står selskapene alene om å ta disse avgjørelsene, sier Engebretsen.
– Når Norge nå innfører en historisk stor sanksjonspakke er informasjonsbehovet enormt. Myndighetene bør komme på banen raskt og gi veiledning om hva virksomhetene forventes å gjøre, sier Bogen.
Hun utdyper:
– Eksempelvis hvor langt det kreves at virksomhetene går i å undersøke om sanksjonerte personer har eierandeler eller reell kontroll i selskaper de handler eller samarbeider med. Dette kan sette et godkjent-stempel på om undersøkelsesplikten er oppfylt.
Det omtrent alle lurer på er hvor langt undersøkelsesplikten går, altså hvor langt bak i kompliserte selskapsstrukturer man må granske for å forsikre seg om at man ikke handler med en sanksjonert, russisk motpart.
– Myndighetene stiller som hovedregel veldig strenge krav til kunnskap hos virksomheten. Man skal vite hvem man handler med, sier Bogen.
Størrelse og risikobilde
Dersom en opplever stor usikkerhet knyttet til om virksomheten har russiske berøringspunkter, mener Wiersholm-advokatene at det er viktig å prioritere å undersøke de største kontraktene og konstellasjonene hvor samarbeidet er tettest først.
– Det må være greit å gjøre en risikovurdering og godta at det er noen praktiske begrensinger i hva man kan få tak i av informasjon, sier Engebretsen.
Han påpeker at graden av undersøkelsesplikt må tilpasses størrelsen på virksomheten og risikobildet. Det finnes mindre selskaper som har mange, men relativt små potensielle berøringspunkter.
Målet med sanksjonene er helt klart, så det er begrenset mulighet for taktisk manøvrering.
– Dette ansvarliggjør private aktører på en helt annen måte. Håndhevingen flyttes til de private, vi forventes å være litt politi alle sammen, sier Engebretsen.
– Dette ser vi også på andre områder som antihvitvask der virksomhetene pålegges betydelige rapporteringsplikter ved mistanke om uregelmessigheter hos forretningspartnere, legger han til.
Oppgjørsvansker
Wiersholm-advokatene peker spesielt på at 70 prosent av russiske banker nå utestenges fra SWIFT-samarbeidet, noe som skaper praktiske problemer for langt flere enn dem som rammes direkte av sanksjonsregimet.
For produksjonsbedrifter med kunder eller leverandører i Russland er det nå oppstått praktiske barrierer som vanskeliggjør samhandling.
– Er den usikkerheten nok til å gå fra kontrakten med en russisk kunde? Mange avtaler definerer bort sanksjoner som en force majeur-grunn, noe mange parter bare har godtatt uten å tenke over det, og det er først nå det materialiserer seg som et problem. Jeg tror vi kommer til å se mange saker som går på nettopp det, og også avtaler der det ikke er mulig å foreta oppgjør, sier Engebretsen.
Verner om ryktet
VANNSKILLE: Lars Berge Andersen, partner i SANDS. Foto: Iván Kverme
Også Lars Berge Andersen i SANDS opplever stor pågang om dagen.
– Nye sanksjoner kommer over natten, er ikke lette å forstå, og er bevegelige mål. Det kan gjelde kunder, leverandører eller medinvestorer, så det er mange hensyn å vurdere, sier han.
SANDS-partneren opplever at Ukraina-krigen har endret en del bedrifters holdninger til Russland-sanksjonene.
– Det går et vannskille. Mens man tidligere så etter muligheter til å tilpasse seg regelverket er det i dag flere og flere som legger prosjekter på is eller dropper dem helt, dersom det er mulig, sier Andersen.
Engebretsen og Bogen opplever at mange går lenger enn det som kreves, og mener det kan ha gode grunner for seg.
– Det er også et omdømmeperspektiv. Dersom man kun har en liten andel av sin handel med Russland, så kan det i det lange løp være klokt å trekke seg helt ut. Dette kan innebære mindre risikoeksponering, samlet sett. Man må da se på hvilke exit-muligheter man har. Vi ser at enkelte velger å tape penger og investeringer fordi de ønsker å gå ut, sier Bogen.
– Det rettslige og det omdømmemessige er jo de to klassiske beveggrunnene til å gjøre noe. Mange trekker seg ut fordi de ikke kan stå for alle usikkerhetsmomentene det representerer å handle med Russland, legger Engebretsen til.
