Opplagstallene stuper i shipping
Pilene peker oppover igjen i shipping. Det er færre skip i opplag, lønnsomheten øker og norske rederier har begynt å bestille skip igjen.


For en gjennomglobalisert næring som skipsfarten skapte det utvilsomt store utfordringer da verden bokstavelig talt stengte ned på grunn av pandemien. Nå er det den russiske invasjonen i Ukraina som gir størst grunn til bekymringer.
– Bildet er igjen blitt mer usikkert på grunn av den geopolitiske situasjonen, men jeg mener likevel at shippingnæringen er på bedringens vei. Det er færre skip i opplag, lønnsomheten øker og norske rederier har begynte å bestille nye skip i igjen, sier adm. direktør Harald Solberg Norges Rederiforbund.
86 skip i opplag
Verst rammet når det gjelder opplag var offshore serviceskips- og riggselskapene. For ett år siden lå 144 offshore serviceskip i bøyene, 100 av dem i Norge og 44 i utlandet.
– I offshore- og serviceskip-segmentet er det 62 skip som fortsatt ligger i opplag. 30 av skipene som lå i opplag i fjor vinter er nå solgt ut av landet eller til opphugging. Dette er stort sett gammel og umoderne tonnasje. Totalt hadde vi 204 skip og rigger i opplag i mars i fjor. Nå er vi nede i 86.
Disse tallene kommer frem i Rederiforbundets årlige konjunkturrapport som ble lagt frem denne uken.
Pr. januar 2022 teller den norskkontrollerte utenriksflåten totalt 1.690 skip med en samlet tonnasje på 46,9 millioner dødvekttonn. På samme tid i fjor besto flåten av 1.783 skip på 51,1 millioner dødvekttonn. Gjennom året er det solgt rundt 200 skip, samtidig som det er kommet til 100 skip. Den største nedgangen finner vi i offshore servicesegmentet. Her er det nær 50 skip færre i 2022 enn for ett år siden.
Høy etterspørsel
De samlede inntektene til rederiene organisert i Norges Rederiforbund har holdt seg relativt stabile de seneste par årene. I 2020 omsatte rederiene for 216,5 milliarder kroner, mens omsetningen i fjor lå på 217,4 milliarder kroner.
– Hvis vi ser bort fra tank så har det gjennomgående vært en høy etterspørsel i alle markedssegmentene det seneste året. Optimismen i bransjen er stor og vi forventer en fortsatt sterk vekst både på deep- og short sea. Alle har forventet at tanketterspørselen også ville ta seg opp når pandemien slapp, men akkurat nå er det negative effekter av av den geopolitiske situasjonen som setter sitt preg på bransjen, sier Solberg.
Neste år vurderer de norske rederiene å bygge 162 skip og åtte rigger. I årets undersøkelse oppgir 54 prosent av rederiene at de har planer om å bestille nye skip eller rigger i løpet av de neste fem årene. Alle disse skipene kommer med teknologi som kutter utslipp, og ni av ti mener de vil kunne utstyre skipene med klimanøytrale løsninger.
– Ingen markedsmessige driver
Energiskiftene som har vært i shipping mer eller mindre siden tidenes morgen har vært drevet av markedet.
– Tidligere har energiskiftene i skipsfart blitt drevet frem av at investeringer i ny teknologi gir bedre effektivitet og lønnsomhet, men når det kommer til det grønne skiftet så er det ingen markedsmessige drivere. De grønne energikildene koster to til tre ganger mer enn de tradisjonelle og skal vi få til et grønt skifte så må det bli lønnsomt for aktørene, sier Solberg.
Og for å få det til så må man ifølge sjefen i Norges Rederiforbund få til et internasjonalt samarbeid.
– I dag er det helt kostnadsfritt å slippe ut CO2. Slik kan vi ikke fortsette. Vi må få på plass differansekontrakter, som innebærer at utslippsreduserende prosjekter får en garantert karbonpris. I praksis er det snakk om en garantert pris for hvert tonn de kutter med klimautslipp, og differansen det er snakk om er forskjellen mellom hva en klimakvote koster og hva kostnaden er for tiltaket. I tillegg må vi etablere et CO2-fond på linje med NOX-fondet. Det er en nobrainer for min del, sier Harald Solberg.
Vil ha havvind
I disse dager er forberedelsene i full gang i Europa for å bli mindre avhengig av europeisk gass.
– En slik prosess vil få store innvirkninger på energiprisene og de utslagene vi har sett på strømprisene til nå kan fort bli som en flau bris.
På kort sikt er kull og atomkraft alternativene til russisk olje og gass, men på lang sikt er ikke Solberg i tvil om at vi må tenke alternativt.
– Vi må bygge ut havvind på norsk sokkel. Vi må få endrede rammevilkår som vil gjøre denne typen investeringer lønnsomme og vi må bruke havvind til å elektrifisere norsk sokkel. Det vil være utidig av oss å vente med dette til 2030, sier Harald Solberg.
