Oslo Børs knuser resten av Europa – også uten olje
Oslo Børs gjør det milevis bedre enn de andre europeiske indeksene, også hvis man ekskluderer oljeaksjer. Det skyldes to årsaker, mener Robert Næss.


Året 2022 startet med inflasjon- og rentefrykt, som tynget aksjemarkedet. På toppen av isfjellet kom Ukraina-krigen, som har skapte enda større usikkerhet i markedet.
Skyhøy olje- og gasspris har imidlertid reddet Oslo Børs, og hittil i år er hovedindeksen bare ned 1,1 prosent. Til sammenligning er Stockholm- og København-børsen ned henholdsvis 16,2 og 12,2 prosent.
Den brede europeiske samleindeksen STOXX Europe 600 har falt 12 prosent, mens S&P 500 er ned 12,5 prosent. Teknologitunge Nasdaq har fått enda mer juling med et fall på 18,2 prosent.
– Dersom vi ikke hadde hatt de rene oljeselskapene som Equinor, Aker BP og DNO ville markedet vært ned 7 prosent i år. Hvis man i tillegg ekskluderer oljeservice ville nedgangen vært på 8,1 prosent, sier investeringsdirektør Robert Næss i Nordea Investment Management.
Hydro drar tungt
Hittil i år har børslokomotivet Equinor gitt aksjonærene en avkastning på 27,3 prosent. Vektingen på hovedindeksen er 16,2 prosent, hvilket gir et positivt indeksbidrag på 5,5 prosentpoeng.
Den nest viktigste bidragsyteren til hovedindeksens avkastning i år er Norsk Hydro som flyr høyt på aluminiumsprisen. Hittil i år har aluminiumsgiganten bidratt med 1 prosentpoeng av indeksens avkastning.
– Vi har fortsatt greid oss bedre enn resten av verden. En viktig grunn til det er råvareselskapet Hydro, samt at bank ikke har vært så ille siden næringslivet i Norge ikke har så høy Russland-eksponering, sier Næss.
Aker BP og DNB står med et hovedindeks-bidrag på henholdsvis 0,4 og 0,1 prosentpoeng.
Vekstaksjer tynger
Hittil i år er det spesielt teknologi- og vekstaksjer priset på høye multipler som har fått gjennomgå på børs. Panteselskapet Tomra veier tungt og er ned nesten 35 prosent. Aksjen bidrar negativt med 1,7 prosentpoeng.
Tomra er en aksje mange analytikere har vært pessimistiske til i lang tid på grunn av høy verdsettelse. Ingen av de åtte meglerhusene som har dekning sier kjøp.
DNB har også en høy vekting og er ned 6,6 prosent i år. Det gir følgelig negativ effekt på indeks.
Av andre negative bidragsytere finner man Adevinta, Kahoot, Telenor, Yara og Nordic Semiconductor.
Børskjempe ikke med
Børsnykommeren Vår Energi har vært en stor suksess og siden notering er aksjen opp 17 prosent. Aksjen er ikke å finne på hovedindeksen enda. Hvis oljeselskapet hadde vært innlemmet i indeksen ville årets avkastning vært enda bedre.
Pareto Securities-megler Sebastian Baartvedt sa nylig til Finansavisen at han har fått mange henvendelser fra investorer som lurer på om det er for sent å kjøpe aksjer i energisektoren, eller om det er på tide å ta gevinst.
«Etter hvert som situasjonen har eskalert så mener jeg det er galskap å selge energiaksjer nå», var budskapet fra megleren.
På grunn av sin relativt store gass-andel er Vår Energi sammen med Equinor en gunstig aksje å eie på dagens høye priser.
«Vi ser en vridning mot energi- og råvareaksjer, spesielt mot de selskapene som selger gass. Samtidig mener jeg ikke at aksjene prises så høyt som olje- og gassprisen skulle tilsi. Det er mye risikopremie i disse selskapene også», sa Baartvedt.