I desember vedtok Stortinget å innføre nye regler for verdsetting av oppdrettskonsesjoner tildelt før 1998, som vil bety betydelig økt formueskatt for flere av de norske lakseoppdretterne.
De nye reglene legger til rette for at eldre konsesjoner nå skal verdsettes til markedspris, i motsetning til tidligere praksis der konsesjoner kjøpt før 1. januar 1998 har vært unntatt formuesskatteplikt.
Den nye ordningen rammer derfor i stor grad familieeide lakseselskaper, i motsetning til de børsnoterte laksegigantene, der markedsverdien av konsesjonene allerede er innbakt i aksjekursen.
– Det utgjør en konkurransevridning som de børsnoterte selskapene slipper, og de utenlandske eierne i slike selskaper vet ikke hva en sånn skatt er. Den ødelegger konkurransekraften vår såpass mye at vi vil få problemer, sier grunnlegger av Lingalaks, Rolv Haugarvoll til Finansavisen.
Børs eller salg
Haugarvoll har drevet med lakseoppdrett i en årrekke, og sitter på betydelige verdier gjennom sitt Lingalaks. Ifølge Kapital er oppdrettsveteranen oppført med en formue på 1,35 milliarder kroner, noe som plasserer han som nummer 323 på listen over Norges 400 rikeste.
I en video publisert på Facebook tar Haugarvoll et kraftig oppgjør med den nye skatteordningen og flagger at resultatet for selskapet hans i ytterste konsekvens kan bli salg eller børsnotering.
Han mener også at lokalsamfunnet vil bli hardt rammet.
– Hvis ikke vi klarer å holde hovedkontoret og sentrale funksjoner i bygda, så blir det jo utflytting og tap, sier Haugarvoll i videoen.
Lingalaks
Kroken på døra
I desember og februar ble det kjent at laksebaronene Ola Braanaas og Håkon Tombre i henholdsvis Firda Seafood og Tombre Gruppa meldte flytting til Bø i Vesterålen for å dempe skattetrykket.
«Min skatt firedobles neste år, noe som betyr at jeg må betale mer enn 700.000 kroner i skatt ekstra hver eneste uke. Av dette kommer over 80 prosent som følge av at selskaper som Firda Seafood på papiret får en kunstig og ekstremt høy verdi», uttalte Braanaas i desember.
– Det burde gå an å finne en måte å beskatte bransjen på som er mer fordelt på produksjon eller lokalitet, og ikke at en minoritetsandel av bransjen skal ta en så stor del av lasset. Det blir spennende å se om det finnes politiske drivkrefter som har interesse av at lokalt eierskap skal bestå, det er det det handler om, sier Haugarvoll.
– Er det kroken på døra for flere av oppdrettsselskapene langs kysten?
– Ja, de tåler nok ikke det, og er nødt til å gjøre tiltak. Braanaas og Tombre flyttet til Bø, men de har en enkel eierstruktur som hovedeiere og kunne gjøre det uten å tenke seg om. Det er verre for andre, sier Haugarvoll.
Sentralisering
Ifølge Haugarvoll vil konsekvensene av de nye reglene mest sannsynlig utgjøre en økt beskatning på 35 millioner kroner for Lingalaks. Det er penger som heller kunne vært investert i selskapet.
– Det er litt dumt hvis dette var tenkt som hjelp til distriktskommunene. I vårt tilfelle så går en tredjedel til staten, og en tredjedel til Bergen, og litt mindre enn en tredjedel til de kommunene vi driver i. Alle aksjonærene bor jo ikke i distriktet så det gir en sentraliserende effekt, sier han.
– Må dere vurdere børsnotering eller salg?
– Ja, det er en veldig enkel måte å si det på, vi leter jo etter andre løsninger for ingen liker dette. Vi har jo hatt en artig sak oppe i Trøndelag der de små oppdretterne gikk sammen, og plutselig ble slukt av storeulv. Så trøndelagsmodellen gir ikke luft til å gå samme veien.
Bygget næringen
Den gamle ordningen kan tilsynelatende ha favorisert eldre konsesjoner ettersom de ikke har vært gjenstand for formuesskatt.
– Du kan se det fra en annen side, det er de gamle konsesjonene som har bygget opp næringen, og nå skal vi stå til rettes for det. Det moralske er veldig i tvil, men finansdepartementet har bare en gud, nemlig penger, sier Haugarvoll.
– Hva ville du heller brukt pengene på?
– Vi har i dag et utviklingsfond som utvikler et par større landbaserte settefiskanlegg, i tillegg til et større prosjekt med bygging av et flytende semilukket anlegg. Det er jo det pengene våre går til, i tillegg til fornying av slakteriet og sånt, sier Haugarvoll som legger til at investeringsevnen vil bli dempet som følge av den nye skatteordningen.
