– Dette åpner for at Oljefondet politiseres, sier tidligere finansminister Siv Jensen om regjeringens pålegg om at Oljefondet skal trekke seg ut av Russland.

– Det har hele tiden vært et mål for meg å motvirke at Oljefondet skal brukes til alle mulige politiske formål, sier Jensen.

– Det er ikke vanskelig å forstå at man vil og må gjøre noe i en så ekstrem situasjon som vi nå har i Ukraina, understreker hun.

– Men regjeringen og norske myndigheter må være veldig tydelige på at dette er et unntakstilfelle. Vi bruker ikke Oljefondet politisk, slår hun fast.

– Mange ønsker sugerør

Jensen viser til at alle norske finansministre har stor pågang fra ulike interesser som ønsker å bruke Oljefondet i en eller annen retning.

– Det er nok av dem som vil ha et sugerør inn i fondet. Problemet er at hvis fondet i økende grad blir et politisk instrument for formål som i seg selv kan være prisverdige nok, så vil det gå ut over fondets evne til å generere avkastning. Da beveger vi oss langt vekk fra det som er fondets formål, mener Jensen.

– Regjeringen må være veldig tydelig med å sende dette signalet. Ellers har man åpnet døren, og ikke bare på gløtt, for vikarierende argumenter senere. Det ville være veldig uheldig.

Må skille: Kristin Halvorsen understreker at det er selskaper, ikke land, som skal ekskluderes. Foto: NTB

En annen tidligere finansminister, Kristin Halvorsen (SV), er ikke like kritisk til beslutningen:

– Å trekke Oljefondet ut av Russland nå er vel ikke mer politisk enn det svært mange stater og private nå gjør, og vil neppe hefte spesielt ved Oljefondet fremover, tror Halvorsen.

– Ellers mener jeg det er fornuftig å holde på hovedregelen – at det er selskaper, og ikke land, som ekskluderes, utdyper hun.

Tangen skeptisk

Da NBIM i forrige uke la frem årsrapporten for 2021, la ikke Nicolai Tangen skjul på at han ikke hadde ønsket å bli beordret til å selge seg ut av Russland. Bare dager før pålegget kom, handlet NBIM videre i Russland i en viss skala.

«Jeg tror at vi får solgt aksjene, men spørsmålet er om vi får noen penger for det», sa han og fortsatte: 

«Beslutningen om å tre ut av Russland er ikke en investeringsbeslutning, men en politisk beslutning, og den forholder vi oss til».

– Ingen økonomisk betydning

Finansprofessor Espen Henriksen ved BI er enig med Jensen:

– Det er viktig å forstå at uttrekk ikke har nevneverdig betydning for økonomisk aktivitet. Uttrekk av enkeltaksjer fra Oljefondet er fordi vi ikke ønsker å motta utbytte fra enkelte typer virksomheter, ikke fordi vi har noen illusjon om at det påvirker omfanget av virksomheten, sier han.

Svært skeptisk: Espen Henriksen mener at Oljefondets rolle som finansiell investor, ikke som politisk aktør, har sikret suksessen. Foto: Eivind Yggeseth

– Det har ikke blitt færre atomvåpen i verden fordi Oljefondet ikke investerer i Lockheed Martin eller mindre tobakk av at fondet holder seg unna Philip Morris.

Henriksen er overrasket over hastverket bak beslutningen om å pålegge Oljefondet å selge seg ut av Russland.

– Dette meldte statsminister Støre en søndag ettermiddag. Beslutningen har null betydning for Russlands økonomi, og derfor er det veldig rart at man akkurat her hadde det så travelt, og ikke kunne vente på en grundig utredning fra Etikkrådet, som er ellers er organet som bestemmer uttrekk.

– Kan oppfattes som politisk

Henriksen viser til at beslutningen om å sende panservernraketter tydeligvis var vanskeligere for regjeringen, som brukte noen dager på spørsmålet.

– Jeg har forståelse for at Ukraina-krigen er en ekstraordinær situasjon, men synes likevel det er rart at regjeringen valgte å bryte den innarbeidede rollefordelingen, der uttrekk besluttes av Etikkrådet.

– Kan beslutningen medvirke til at Oljefondet blir oppfattet som et politisk verktøy, en del av norsk offisiell politikk?

– I dag tror jeg at fondet oppfattes som en god, finansiell investor. Det er en bærebjelke for at det har gått så bra, og noe vi må hegne om, mener han.

– Med dette unødvendige bruddet på rollefordelingen kan vi risikere at Oljefondet et stykke frem kan bli oppfattet som en politisk aktør.

Jensen mener at både pandemien og den pågående strømkrisen viser hvorfor det er viktig å hegne om Oljefondet:

– Det er viktig å ha fondet å ty til når det er kriser. Andre land har ikke den muligheten. Når man ikke har et fond å hente penger fra, så er det skattebetalerne som må betale til slutt, sier hun.