Taus om inflasjon, hinter om støtte

Finansdepartementet senker anslagene for BNP- og konsumveksten, men også for ledigheten.

PublisertPubl. 14. mar. 2022 11:00 | OppdatertOppd. 14. mar. 2022 13:31
Article lead
Advarer: Selv om veksten og konsumet blir svakere enn ventet, mener statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum at faren for rask renteoppgang er betydelig. Foto: NTB

I sine oppdaterte prognoser i forbindelse med regjeringens budsjettkonferanse, legger Finansdepartementet opp til svakere vekst, men advarer samtidig om høyere inflasjon enn i anslagene fra Nasjonalbudsjettet i fjor høst.

Departementet tallfester ikke anslagene for inflasjonen (eller lønnsveksten). Derimot tallfestes veksten i privat konsum, som selv etter nedjustering fortsatt ligger klart over andre prognoser, 10,4 prosent.

I sin pressemelding omtaler imidlertid finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) økonomen slik.

– Det er sterk økonomisk vekst, og ledigheten er lav. Samtidig er det økt mangel på arbeidskraft og tiltakende lønns- og prisvekst.

Raskere renteoppgang?

Departementet mener at den lave ledigheten gir økt lønns- og prispress, og at det derfor kan bli behov for «enda raskere renteoppgang enn Norges Bank har varslet». 

I fjor høst anslo Finansdepartementet at inflasjonen ville synke til 1,3 prosent i år, og at lønnsveksten ville ende på 3,0 prosent. Siden har først strømprisene og så oljeprisen og en rekke råvarepriser steget langt mer enn ventet. I sin pressemelding peker Finansdepartementet på hvordan Ukraina-krigen bidrar til høyere priser på energi og andre råvarer.

Det har ført til at Teknisk beregningsutvalg (TBU) torsdag justerte opp sitt inflasjonsanslag til 3,3 prosent. Anslaget ville vært 0,2-0,4 prosentpoeng høyere om ikke regjeringen i siste liten før TBU konkluderte ga beskjed underhånden om at strømstøtten vil forlenges ut mars 2023.

Svakere vekst

De fleste av prognosene som er endret er imidlertid til det svakere, ikke til økt press. Unntaket er arbeidsledigheten, som nå anslås klart lavere i år.

Samtidig ventes svakere vekst i BNP og fastlands-BNP og noe svakere privat konsum. Særlig anslaget for BNP-veksten er senket mye, fra 4,0 til 3,6 prosent, og det til tross for at olje- og gassproduksjonen går for fullt til rekordhøye priser.

Disse prognosene endres


2021 2022 2023
Privat konsum 5,0 10,4 (11,1) 4,4
Offentlig konsum 3,9 0,1 (-0,2) -
BNP 3,9 3,6 (4,0) 4,0
Fastlands-BNP 4,2 3,6 (3,8) 2,5
Sysselsetting 1,2 2,5 (1,4) 0,8
Registrert ledighet 3,1 2,1 (2,4) 2,0

Prosent, prosentvis endring (prognose fra Nasjonalbudsjettet). Kilde: Finansdepartementet


Advarer før oppgjøret

For å stemme med departementets frykt for høyere inflasjon, er det derfor nesten nødvendig at inflasjonspresset kommer fra arbeidsmarkedet.

Finansdepartementet er ikke like klar i advarselen overfor partene i arbeidslivet som tidligere sentralbanksjef Øystein Olsen var i sin siste årstale for en måned siden.

Derimot peker Vedum mer på eget ansvarsområde, finanspolitikken:

– Vi må unngå at finanspolitikken fører til en overoppheting av økonomien, advarer han, og understreker at det er nettopp dette som kan føre til raskere renteoppgang.

Norges Bank har rentemøte i neste uke. Ut fra signalene fra rentemøtet i desember, er det temmelig sikkert at styringsrenten blir hevet nå.  Det forventes også at Norges Bank signaliserer fire, muligens fem rentehevinger i år, mot hittil tre. 

Forventningen ble enda klarere etter inflasjonstallene i forrige uke, som viste uventet kraftig oppgang i både inflasjonen og kjerneinflasjonen.

Hinter om støtte

Under en pressekonferanse i forkant av budsjettkonferansen understreket statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ifølge NTB at regjeringen vil «snu på krona» i de kommende statsbudsjettene.

Det eneste lille hintet om innretningen på budsjettene er at «de som blir mest utsatt når vi får økte priser på en rekke varer, får mulighet til å håndtere det», ifølge Støre. 

Dette kan bety at regjeringen jobber med støtteordninger for utsatte grupper, eller prøver å kompensere for økte drivstoffutgifter på samme måte som strømstøtten.

Støre varsler samtidig økt satsing på forsvaret og beredskapen og økte bevilgninger for å håndtere flyktningene fra Ukraina.