Tror Vesten bommer med sanksjonene
– Den vanlige russer føler seg stadig mer isolert, utstøtt og stigmatisert. Du skal ikke se bort fra at russerne etter hvert snur seg imot Vesten, spår den Moskva-baserte investoren Hans Jochum Horn.


– Propagandaen begynner å virke i Russland såvel som i Vesten. Krigen er ikke populær i Russland, men stadig flere russere lar seg influere av den statlige propagandaen og skylder på Vesten, fremfor alt USA og Nato. De vestlige sanksjonene skulle angivelig først og fremst ramme oligarkene, Putin, kretsen rundt Putin og hans krigføring. Nå virker det som man har glemt dette, sier investor Hans Jochum Horn (73), en Moskva-basert nordmann som bodd og jobbet i Russland siden murens fall.
Han var i flere år sjef for Arthur Andersens virksomhet i hele det tidligere Sovjetunionen.
Senere har han jobbet i EY og Russlands største investeringsbank, Renaissance Capital.
De senere årene har vært aktiv innen fiskeoppdrett og eiendomsutvikling i Afrika.
– Føler seg misforstått
– Skytset rettes mot alt og alle i Russland, og den vanlige russer føler seg stadig mer isolert, utstøtt og stigmatisert. Du skal ikke se bort fra at russerne etter hvert snur seg imot Vesten, sier Horn.
Samme uken som krigen i Ukraina startet, uttalte Horn at russernes støtte til Putin ville være avhengig av ståa i russisk økonomi og av utfallet av kampene på bakken.
– Hvis økonomien blir dårligere, vil også Putin miste støtten. Så det kommer helt an på hvor fort militæraksjonen kan gjennomføres. Hvis det ukrainske forsvaret faller fort sammen, tror jeg han kommer unna med det. Hvis det drar ut i tid, tror jeg stemningen kan snu, sa han.
Nå er det spesielt to trekk ved stemningen i Moskva han merker seg.
– Situasjonen er at vestlig presse er mer eller mindre utestengt fra å rapportere fra Russland. Samtidig er det vanskelig for russere å innhente informasjon fra vestlige medier. Uavhengige medier er det knapt nok noen igjen av, sier Horn.
– Det andre er at sanksjonene går dypt inn på russerne. Det det virker som russerne har fått skår i sjelen, at de føler seg misforstått og at de ikke føler seg velkommen noe sted. De blir nærmest drevet i armene på Putin, sier han.
– Rammer alle russere
Det er de økonomiske sanksjonene som får mest oppmerksomhet, men den vanlige russer er minst like opptatt av sanksjoner rettet mot idrett og kultur, hevder Horn.
Russiske og hviterussiske barn har fått varsel om utestengelse fra Norway Cup.
Både russiske kunstnere og institusjoner blir boikottet. Konserter, kunstsamarbeid og filmer blir avlyst.
Norges skiskytterforbund har har også utestengt russiske og hviterussiske utøvere fra verdenscuprennet i Holmenkollen, og resten av verdenscuprennene denne sesongen.
– Skiskyting er en populær idrett i Russland, og slike tiltak blir lagt merke til. Og når det er snakk om å boikotte russisk musikk, da mener jeg man er langt ute på vidåtta. Dette er tiltak som rammer alle russere. Du kan jo i tillegg se på responsen når en russer, som har reist fra landet av frykt for seg og familien, får avslag når han prøve å bestille noe på Airbnb, sier han.
– Man skiller ikke mellom klinten og hveten. Og når du kombinerer dette med propagandaen som daglig forteller at moderlandet er under angrep, så siver det nok langsomt inn, legger investoren til.
– Kommer ikke til å gi opp
– Hvor ille skal det bli i russisk økonomi før folk begynner å murre?
– Russerne er vant til å lide, og i tillegg har russisk økonomi stagnert i flere år. Så vi er ikke der ennå, tydeligvis. Man merker at inflasjonen gjør det vanskeligere enn tidligere, men nedgangen har pågått i lang tid. Du må dessuten skille mellom russere i de store byene og folk i på mindre steder og landet. Sistnevte har i stor grad levd fra hånd til munn og er vant til å klare seg med lite.
– Kommer russiske mødre og bestemødre til å kaste Putin?
– Neppe. Nå føler man virkelig at inflasjonen tar tak, men det er vanskelig å uttrykke misnøye offentlig. Hvis 10.000 mennesker protesterer, vil statsapparatet slå ned protestene raskere enn du kan telle til tre. Kommer det én million mennesker i gatene, blir det annerledes, men det synes ikke å skje, sier han.
– Vurderer du selv å forlate Russland?
– Jeg forlot Russland som investor for mer enn ti år siden og har nå det aller meste av mine investeringer i Afrika. Jeg er stadig på reisefot og lider ingen nød.
– Men det er en krets av mennesker i Moskva som er avhengige av mitt nærvær. Jeg kommer ikke til å gi opp Russland, selv om investeringene mine i landet er små, svarer han.