Høyere inflasjon, en anstrengt finansiell situasjon, kapitalflukt og sanksjonene vil slå svært merkbart ut for Russlands økonomi, konstaterer kredittvurderingsbyrået Scope Ratings.

– Ringvirkningene av Ukraina-krigen vil gi en mye dypere resesjon enn coronapandemien, skriver Scope Ratings i en analyse.

I desember ventet Scope en russisk vekst på 2,7 prosent i 2022. Nå lyder anslaget på minus 10 prosent, men utfallet vil avhenge av hvor lenge krigen varer og hvordan den forløper, understreker Scope.

Et BNP-fall på 10 prosent vil bringe Russland tilbake til BNP-nivået fra 2011.

Scope nedgraderte i forrige uke den russiske kreditten til C-status.

Inflasjon kraftig opp

Russlands sentralbank hevet nylig renten fra 9,5 til 20 prosent, både for å motvirke svekkelsen av rubelen og for å hindre kapitalflukt mer direkte. Likevel er verdien av rubelen mer enn halvert mot dollar fra nyttår til nå. I februar, før rubel-svekkelsen virkelig skjøt fart, var inflasjonen allerede 9,2 prosent.

Les også

Sjokktall fra Tyskland – største svikt noensinne

«En resesjon blir mer og mer sannsynlig. Krigen i Ukraina og sanksjonene mot Russland demper de økonomiske utsiktene betydelig», kommenterer det tyske ZEW-instituttet.

I løpet av året vil inflasjonen øke til 15 prosent, tror Scope.

– Vi forventer en signifikant økning av inflasjonen på kort sikt, og betydelige utslag for næringslivets og husholdningenes tillit. Også jobbveksten og investeringene vil tape mye.

Svak langsiktig vekst

Allerede før krigen var mellomlangsiktige vekstutsikter svake, trolig 1,5-2 prosent årlig, anslår Scope. Med de finansielle problemene, svekket stabilitet og kredittverdighet, svake investeringsutsikter, svært begrenset tilgang på kapital og finansiering, kapitalflukt og svekkede buffere overfor utlandet, vil vekstutsiktene svekkes ytterligere.

Les også

Russland-konkurs nærmer seg med stormskritt

Russisk statsgjeld forfaller onsdag og landet går nå sakte, men sikkert mot konkurs.

På tre år er netto kapitalutstrømming fra Russland tredoblet. Russland er dermed langt unna målet om å redusere offentlig sektors rolle og betydning. Ved inngangen til krigen sto staten for rundt 40 prosent av verdiene og 50 prosent av sysselsettingen.

Fortsatt i pluss

EUs arbeid for å erstatte russisk olje og gass vil forsterke problemene. Til nå har EU imidlertid ikke innført sanksjoner mot den russiske energien.

Les også

Kina anser ikke seg selv som part i Ukraina-krigen

Kinas utenriksminister Wang Yi sier landet hans ikke er en part i Russlands invasjon av Ukraina og ønsker ikke å bli rammet av sanksjoner.

Russland kan i noen grad bøte på problemene fra sanksjonene ved å eksportere mer energi til andre land, primært Kina og India. Enn så lenge har Russland også overskudd på handelsbalansen takket være olje- og gasseksporten.