DNB
SBANK
Onsdag kveld ble det kjent at Konkurranseklagenemnda opphever vedtaket som stoppet DNBs kjøp av Sbanken. Sbanken-aksjonærene vil nå få 104,45 kroner pr. aksje, noe som utgjør 11,2 milliarder kroner for hele Sbanken.
– Det er tydelig at dette kom overraskende på markedet for Sbanken-kursen ligger nå på 89 kroner, hele 15 kroner under budprisen. Det er en bra fortjeneste for de som har tatt veddemålet, sa analytiker Jan Erik Gjerland i ABG Sundal Collier til Finansavisen onsdag kveld.
Sbanken steg 17 prosent til 104,40 kroner på Oslo Børs torsdag i 14-tiden. DNB falt på sin side 0,25 prosent til 197,70 kroner.
– Kjempekjøp
Da budet ble offentliggjort i april i fjor utgjorde det en premie på nesten 30 prosent i forhold til aksjekursen dagen før budet ble lansert. Budet tilsvarte også P/B og P/E-multipler i øvre sjiktet av skalaen for noterte nordiske banker.
Men siden den tid har prisingen av bankaksjer sust av sted.
– Nå er dette et kjempekjøp, for DNB betaler en mye lavere premie. Flere banker har tatt igjen prisingen til Sbanken, så nå handles Sbanken nesten på linje med de andre bankene, sier Gjerland.
Gjerland mener det i dagens situasjon kunne vært flere banker som hadde vært villige til å by på Sbanken, mest fordi de selv ville fått en bedre prising og ikke utvannet egne aksjonærer så lett.
– Når man handles på bok eller under bok er det ikke så lett å forsvare transaksjonen for aksjonærene. Derfor var det ikke mange som meldte seg på i kampen om Sbanken, ettersom egen aksje var priset lavere, sier Gjerland.
Godt bud dengang
– Hva hadde vært en fair pris på Sbanken?
– Jeg har en fair value på 125 kroner, så budprisen på 104,45 kroner er en betydelig rabatt til min fair value.
Ved utgangen av 2021 impliserte det en prising på nesten 2 ganger bokførte verdier. Budet på 104,45 kroner utgjør en prising på 1,65 ganger bokførte verdier.
– Det var ikke mange som var villige til å kjøpe en bank til den prisen for et år siden, så det var et godt bud dengang. Men så hadde man ikke trodd at denne prosessen skulle ta nesten et helt år, sier Gjerland.
Til sammenligning prises norske bankaksjer i snitt til 1,35 ganger bokførte verdier.
– Det er en premie til dagens prising, men Sbanken er kanskje den banken jeg har klart å ha høyeste verdi på. Det er likevel en hyggelig uttaksmultippel for Sbanken-aksjonærene, sier Gjerland.
Altor med milliardexit
Da budet på Sbanken ble lagt frem i april i fjor, hadde DNB – under visse vilkår – sikret seg aksept fra største aksjonær, Altor.
Altor sitter på 26,7 millioner aksjer tilsvarende 25 prosent gjennom sine to selskaper Altor Invest 3 og 4. PE-fondet har vært største eier i Sbanken siden våren 2016, og la dengang 1,2 milliarder kroner på bordet for sine 25 prosent.
Nå er fondet klare for å selge sine aksjer til DNB for 2,8 milliarder kroner.
– Altor har hatt en spennende reise med Sbanken, og sammen med det sterke teamet der videreutviklet Norges ledende digitale bank. Vi takker for samarbeidet vi har hatt de siste årene, og tror at DNB blir et godt hjem for Sbanken fremover. Vi ønsker de to bankene lykke til videre med å fortsette å lage Norges beste kundeopplevelser, sier Altor-direktør Herman Korsgaard til Finansavisen.
Solgte aksjer umiddelbart
Investeringsselskapet Ferd, som var syvende største aksjonær, aksepterte ikke budet DNB fremsatte til aksjonæren i april i fjor. I likhet med flere andre valgte Ferd å få pengene på konto med en gang og trengte med dette ikke å bekymre seg for om Konkurransetilsynet ville godkjenne oppkjøpet.
Ferd satt på 3,26 millioner aksjer i Sbanken, og hele aksjeposten ble solgt rett etter budet ble annonsert. Ferd fikk mellom 335 og 348 millioner kroner for aksjene.
Ferd deltok i børsnoteringen av Sbanken og kjøpte seg også mye opp under pandemien til kursnivåer på 40 til 50 kroner. Ferd har trolig mer enn doblet pengene på investeringen.
Landkreditt Utbytte var også et av fondene som valgte å selge alle aksjene i Sbanken da budet ble annonsert.
«Jeg har valgt å selge aksjeposten for å bruke disse pengene på noe annet, heller enn å vente på et eventuelt høyere bud og et oppgjør fra DNB som ligger et stykke frem i tid. Dessuten er det også et krav om godkjenning fra diverse myndigheter», sa forvalter Sigurd Klev til Finansavisen i april i fjor.
