OECD mente at det meste lå an til normalisering i verdensøkonomien i år. Så kom Ukraina-krigen. Utover de humanitære konsekvensene, peker OECD på virkningene via råvaremarkedene som de klareste økonomiske utslagene.
Hvis råvareprisene forblir så høye som nå, kan det alene dempe global BNP-vekst med 1 prosentpoeng det første året, og er nok til å løfte globale konsumpriser med 2,5 prosent.
Russland vil havne i en dyp resesjon med mer enn 10 prosent BNP-fall og en inflasjon på over 15 prosent, konstaterer OECD.
Europa rammes hardest
EU og øvrige Europa vil rammes hardest, og må regne med et BNP-tap på 1,4 prosent, anslår OECD. Inflasjonen vil stige med 2,3 prosentpoeng.
Hvis også olje- og gasseksporten stanses, øker utslagene. For Europa vil det bety ytterligere 0,5 prosentpoeng fall i BNP, altså til nær 2 prosent.
Inflasjonen i Europa vil i så fall øke med ytterligere 1,25 prosentpoeng til over 3,5 prosentpoeng totalt.
Vekstutslagene kan bli noe dempet hvis finanspolitikken raskt tilpasses, og det kan skje uten at inflasjonen løftes mye. En målrettet økning av statsbudsjettene med 0,5 prosent vil omtrent halvere de negative BNP-impulsene for verden samlet, men vil hjelpe noe mindre for EU og Europa.
Gir høyere rente
OECD anbefaler at pengepolitikken fortsatt har hovedfokus på inflasjonen.
«De fleste sentralbankene bør fortsette med planene fra før krigen», skriver OECD i analysen. Det innebærer i praksis at planer om å gradvis heve styringsrentene følges.
På grunn av økt inflasjon som følge av krigen, venter OECD at gjennomsnittlig styringsrente heves med 1 prosentpoeng i utviklede land og med 1,5 prosentpoeng i fremvoksende økonomier.
Noen spesielt hardt rammede land kan imidlertid tjene på å sette rentehevingene på pause.
Store ekstrakostnader
For Europa vil også kostnadene for å håndtere flyktningestrømmen forverre situasjonen. Under flyktningebølgen i 2015-2016 kostet hver flyktning Tyskland 12.500 euro.
«Med slike kostnader vil 3 millioner flyktninger, som vi har sett allerede, gi en direkte kostnad på 0,25 prosent av EUs BNP det første året», anslår OECD.
I mange land vil og bør myndighetene dempe utslagene av økte energipriser, samtidig som de diversifiserer sine energileveranser.
«I noen land kan dette finansieres gjennom å skattlegge ekstrainntektene», anbefaler OECD.
Matkrise og hungersnød
«Krigen understreker betydningen av minimal avhengighet av Russland for viktig energiimport», mener OECD, og anbefaler at landene må øke leveringssikkerheten samtidig som de støtter en grønn omlegging av energien.
Økte matpriser må ikke møtes med økt proteksjonisme. Tvert Imot bør landene som rammes mest av stans i importen fra Russland og Ukraina heller få multilateral logistikkhjelp, mener OECD.
Selv om Russland og Ukraina samlet står for bare 2 prosent av globalt BNP, vil utslagene særlig av stans i hveteeksporten kunne bli betydelige. Her står de to landene for 30 prosent av den globale eksporten. Enkelte land, som Tunisia, Israel, Egypt og Tyrkia, har mellom 50 og 70 prosent av sin import fra Russland og Ukraina.
Stans i eksporten gir «ikke bare akutt fare for økonomisk krise i mange utviklingsland, men også for humanitære katastrofer med kraftig økt fattigdom og hungersnød». Problemet forsterkes av stans i eksporten av kunstgjødsel, som vil ramme kommende års matforsyninger.
