Krise? Hvilken krise?

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen, SpareBank 1 Markets. Foto: Are Haram

Russlands invasjon i Ukraina er en tragedie. Først og fremst for det ukrainske folket og deretter for det russiske. Ufattelig lidelse og tap av utallige sivile og militære unge liv på begge sider. Nabolandene i vest overveldes av den største flyktningbølgen i Europa siden andre verdenskrig. Sanksjonene vil påføre russisk økonomi store tap, kanskje ti prosent av BNP – som må bæres av russere flest. Ukraina vil forhåpentligvis raskt gjenoppstå som en fugl føniks fra askehaugen.

Det er vanskelig å fokusere på det som ikke er det viktige som følge av denne konflikten: Hvordan det går med resten av verdensøkonomien, med produksjon, priser, renter og aksjemarkeder, slikt som økonomer som meg alltid prøver å finne ut av.

Bagatellmessige problemer

I Norge blir problemene etter alt å dømme enda mer bagatellmessige enn i andre rike land. Det gjenstår å se hvor høye energiprisene og andre råvarepriser til slutt blir, men får Russland eksportert mindre olje og gass enn før blir prisene høyere. Det andre taper i kjøpekraft og vekst ved høyere energipriser, tjener vi som nasjon dobbelt opp. Først ved større skatteinntekter og overføringer til Oljefondet, deretter ved at deler av norsk økonomi alltid går bedre når oljeprisen stiger.

Det er til og med så ille at SV vil hjelpe bileierne!

Krisehausingen i norske medier og politikk er derfor patetisk. Rekordhøye strømpriser, rekordhøye bensinpriser, mye dyrere mat og på toppen av det hele, økte renter på lånene er i ferd med å drive Kari og Ola fra gård og grunn, får vi daglig høre. Vi er i krise. Det er til og med så ille at SV vil hjelpe bileierne!

Hvordan står det egentlig til?

• Arbeidsledigheten hos NAV er 2,1 prosent. Det er lavere enn før pandemien og langt under et normalt nivå. Sysselsettingsandelen er den høyeste på nesten ti år etter en stor oppgang gjennom pandemien. Etterspørselen utenom de rammede tjenestenæringene har vært sterk.
• Det er svært mange ledige stillinger. Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk melder om uvanlig stor mangel på arbeidskraft.
• I fjor steg konsumprisene med hele 3,5 prosent takket være løftet i strømprisene. Lønningene steg bare 3,5 prosent og det ble ingen vekst i kjøpekraften. I 2020, da strømprisen falt, steg prisene 1,3 prosent, mens lønningene steg 3,1 prosent. Gjennom pandemien har kjøpekraften økt greit.
• Lønnsveksten i stat, kommune og helseforetak var lavere enn gjennomsnittet i 2020 og 2021. Men måler vi over noen flere år, har lønningene i det offentlige steget litt raskere enn i frontfaget i privat sektor, i industrien.
• De ekstra høye strømprisene i siste del av 2021 og nå i første del av 2022 vil tappe husholdningene for 1–1,5 prosent av en årsinntekt, om vi regner fra et «normalt høyt» strømprisnivå i 2018 og 2019. Til sammenligning tilsvarer ekstrasparingen under pandemien, da vi ikke brukte penger i utlandet og gikk mindre på restaurant, 13 prosent av en årsinntekt.
• Bedriftene får ingen kompensasjon for høye strømpriser. Men alle bedrifter i hele Norge og i resten Europa rammes av de samme høye prisene (unntatt bedriftene i strømsonene Midt-Norge og Nord-Norge). Da kan bedrifter flest heve prisene litt, særlig fordi etterspørselen er sterk. Og det er en grunn til at prisen er høy, vi har for lite gass og strøm og noen må bruke mindre. Da må prisen opp.
• Bensinprisene er de høyeste noen gang, men justert for det generelle prisnivået var de høyere for ti år siden. I forhold til lønningene, altså hvor lenge vi må jobbe for å fylle opp tanken, har bensinprisene normalt vært høyere enn de er i dag. Med en oljepris på 100 USD/fat blir bensinprisen reelt sett rundt 13 prosent høyere enn snittet de ti siste årene. Vi har i gjennomsnitt tapt 0,2 prosent kjøpekraft på det. Noen mer, noen mindre.
• Matprisene steg mer enn vanlig i februar, og det blir trolig en større prisøkning enn normalt til sommeren. Men matprisene er fortsatt lavere enn de var i 2020. Målt i forhold til lønnen har prisene stupt de to siste årene – som normalt.

Hva med utsiktene?

• TBU anslår at prisveksten i år blir 3,3 prosent, etter å ha lagt inn effektene av krig og sanksjoner.
• Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk venter vekst godt over det normale de neste månedene. Kapasitetsutnyttelsen er nær rekordhøy. De får ikke tak i folk og de venter en lønnsvekst på 3,9 prosent, langt mer enn de 3,2 prosent Norges Banks antok i desember. Det ligger an til ny vekst i reallønningene i år.
• Norges Bank har hevet signalrenten to ganger og den tredje kommer neste uke, til 0,75 prosent. Banken vil trolig melde at renten blir satt videre opp til 1,5 eller 1,75 prosent i løpet av året. Utlånsrentene vil følge etter. Selv etter det vil de være lave, historisk sett. Gjelden er høyere enn før i forhold til inntektene, men heller ikke gjeldsbelastningen blir spesielt høy.

For å si det enkelt: Det er ingen økonomisk krise i landet og vi trenger ingen krisepakke. De som sliter nå, er de samme som alltid sliter, oftest fordi de ikke har jobb eller fordi de har lav inntekt.