Ett av de første prosjektene Aker la frem for hydrogensatsingen Aker Clean Hydrogen var samarbeidet med Yara og Statkraft på Herøya i Telemark. De tre industripartnerne presenterte planer om et anlegg for produksjon av ammoniakk og grønn hydrogen i tilknytning til Yaras eksisterende anlegg.
Det nye hydrogenanlegget skulle ha en kapasitet på 450 megawatt (MW) og skulle produsere 400.000 tonn med ammoniakk årlig.
Yara blir nå stående igjen alene, når Aker og Statkraft velger å trekke seg fra prosjektet på grunn av det de omtaler som kommersielle og strategiske grunner. Med dagens energipriser mener analytikere at prosjektet blir for dyrt.
Kursras
Aker Clean Hydrogen raste 14 prosent etter at nyheten ble sluppet før børsåpning. Pareto-analytiker Gard Aarvik skjønner godt at markedet sender aksjen i fritt fall.
– Det er absolutt skuffende at man ikke får gjennomført et sånt prosjekt fra Aker Clean Hydrogens side. Det var et nøkkelprosjekt som har vært en viktig del av selskapets promotering, både ved børsnotering og senere.
At Akers storsatsing på hydrogen fikk innpass hos tungvektere som Yara og Statkraft, satte et kvalitetsstempel på hele ideen, mener Aarvik.
– Det viste evnen til å knytte til seg solide partnere med lang industriell track record. Det er åpenbart negativt at man trekker seg ut av et sånt prosjekt, sier analytiker Gard Aarvik.
At Aker Clean Hydrogen trekker seg er ikke bare negativt, påpeker han.
– Det er viktig å få med at det er positivt at de ikke gjennomfører prosjekter uten avkastning som svarer til forventningene både internt og til hva markedet forventer av økonomi i prosjekter. Likevel er det i sum helt klart negativt syns vi, noe markedet viser i dag også.
For dyrt
Et prosjekt som Hegra krever store mengder med energi for å kunne gjennomføres. Det siste året har både gass- og strømprisen skutt i været, og det ligger også i markedets forventning at trenden vil fortsette fremover.
Fabrikken på Herøya vil kreve 4 terrawattimer (TWh) i året.
– Det ble nok vanskelig å finne en løsning der alle partene kunne stå for det finansielt og kommersielt, sier Aarvik.
Han mener Aker nå kommer til å sentrere prosjektporteføljen rundt steder med et mer attraktivt kraftmarked.
– Aker Clean Hydrogen har i den mest utviklede delen av porteføljen rundt 2 gigawatt (GW) med prosjekter. Det er mange andre prosjekter som vil bli viktig i tiden som kommer, hvor økonomien i prosjektene antageligvis er bedre sånn som i Nord-Norge og Sør-Amerika.
Ingen verdi i prosjekter
For hydrogenprosjekter utgjør strømmen 75 prosent av kostnadene. Analytiker Turner Holm i Clarksons Platou Securities mener dagens strømpriser kan komme til å sette kjepper i hjulene for flere prosjekter.
– Det er vanskelig å se hvordan dette prosjektet skulle gått frem. Man kan ikke håpe det er nok strøm i nettet og dure på med et sånt prosjekt. Det går ikke lengre, sier han.
Aker Clean Hydrogen prises etter kursfallet tirsdag til 3,3 milliarder kroner. Det er rundt 500 millioner mindre enn ved sluttkurs mandag.
Ved årsslutt hadde selskapet 2,7 milliarder i kontanter. Markedet priser dermed inn relativt lav verdi i selskapets prosjekter.
– Man kan ikke sette en høy pris på prosjekter som er så langt frem i tid, fordi ting endrer seg, sier Holm.
Store ord
Det var ikke bare Aker som brukte store ord da Hegra-prosjektet ble lagt frem i fjor sommer. Yara-sjef Svein Tore Holsether slo også på stortromma.
«Vi er i ferd med å skrive et nytt kapittel i norsk industrihistorie».
Syv måneder senere forlater altså to av selskapene samarbeidet.
– Vi har jobbet godt sammen under mulighetsstudien, som konkluderte med at prosjektet ser lovende ut. Deretter har det vært strategiske vurderinger hos alle tre selskapene, der konklusjonen ble at et felles eierskap ikke er det beste. Derfor overtar Yara eierskapet alene, sier Magnus Krogh Ankarstrand, leder for Yara Clean Ammonia.
Han viser til at prosjektet er tett knyttet opp mot Yaras nedstrømsvirksomhet, og at gjødselproduksjonen på Herøya er strategisk viktig. Yara har allerede tatt investeringsbeslutning på et mindre pilotanlegg på 24 megawatt (MW) på Herøya, mens Hegra-prosjektet er på rundt 450 (MW).
– Vi ser på dette prosjektet som mulig enda viktigere nå enn da det ble lansert i fjor sommer. Det er knyttet til dagens situasjon og konflikten mellom Russland og Ukraina, som har medført at store mengder ammoniakkproduksjon rundt Svartehavet nå er borte, sier Ankarstrand.
Yaras plan er fortsatt å komme i gang med grønn ammoniakkproduksjon i løpet av 2026. Det vil medføre utslippskutt på 800.000 tonn CO2.
