MO I RANA: Etter at Ukraina-krigen brøt ut har det generelt vært stor etterspørsel etter malm og industrimineraler. Rana Gruber-aksjen har imidlertid ikke vært noen gullgruve for aksjonærene.
Hvis du gikk inn med 100 kroner i mars 2021, hadde du hatt igjen 92 kroner nå.
– Jeg vil ikke mene noe om kursutviklingen, men helt generelt kan jeg fortelle at prisen på jernmalm styres av utviklingen i Kina, som kjøper 70 prosent av all jernmalm. Mye tyder på at vi er inne i en råvareboom, men markedet for jernmalm er spesielt, sier Gunnar Moe, adm. direktør i Rana Gruber.
Mandag 28. mars ble jernmalmprodusenten Rana Gruber overført fra Euronext Growth til hovedlisten på Oslo Børs. Den overgangen er Moe glad for.
– Vi er ikke et vekstselskap i den forståelsen man vanligvis tenker på det. Det var derfor vi ikke hørte hjemme på Euronext Growth, men derimot føler vi oss godt hjemme på hovedlisten, sier han.
Selskapet har gruver tre mil nord for Mo i Rana og et anlegg for prosessering og utskiping av jernmalmen litt utenfor sentrum av byen.
– En fantastisk forekomst
Selskapet skal ikke starte stålverk eller ta større del av verdikjeden. De tenker ikke å hente ut flere mineraler i dagens gruver. Det er ingen planer om internasjonal ekspansjon eller oppkjøp av gruveprosjekter andre steder i landet.
Den røde tråden er best mulig utnyttelse av ressursen i Mo i Rana. Det største krumspringet er gjenopptakelse av produksjonen i området vest for Ørtvatn, omtrent en mil i luftlinje fra dagbruddene og de underjordiske gruvene på Storforshei.
– Det er en fantastisk forekomst med et stort potensial. Vi har foreløpige prøver som indikerer produksjon på dagens nivå i 100 år. Men det er all grunn til å tro at forekomsten går dypere, og dette gjør vi undersøkelser av nå i disse dager, sier Stein-Tore Bogen Liljenström, driftsdirektør i Rana Gruber.
Tar 100 tonn i slengen
Han viser Finansavisen rundt i dagbruddene utenfor Mo i Rana.
Omtrent annethvert minutt kommer en ny Volvo-dumper med rundt 100 tonn malm.
– Jeg har jobbet i gruvebransjen i 16 år, men jeg synes fortsatt at dette er utrolig kult å se på. Dette ser ut som veldig fin malm. Du kan se det på den sølvaktige glansen i hematitten, sier Liljenström.
Lasset tømmes ned i et underjordisk knuseverk, der malmen knuses til stein. Massene faller ned i en silo som rommer én ukes produksjon fra gruvene. Deretter blir de fordelt i jernbanevogner og fraktet på skinner til prosesseringsanlegget i Mo i Rana.
På kaia anslår Gunnar Moe og finansdirektør Erlend Høyen at det ligger malmkonsentrat for et tresifret millionbeløpet kroner ute i friluft.
– Det ligger 100.000 tonn konsentrat i disse to haugene. Så et grovt estimat tilsier at verdien er rundt 100 millioner kroner, sier Moe.
70.000 tonn er på vei over i et skip som skal til et kunde på kontinentet.
Behov for å frigjøre kapital
Selskapet har røtter tilbake til 1901, og bedriftshistorien inneholder navn som Thomas Alva Edison, Vereinigte Stahlwerke og det statseide Norsk Jernverk.
Selskapet kom på Euronext Growth i 2021 etter å ha vært privateid i rundt 30 år, først som aksjeselskap eiet av de ansatte, og deretter som datterselskap i entreprenørkonsernet LNS, Leonhard Nilsen & Sønner.
Selskapet reduserte sin eierandel i begynnelsen av april, men er fortsatt største eier med rundt 20 prosent.
– Hensikten med noteringen var behov for å frigjøre litt kapital på eiersiden. Et selskap bør ha langsiktige eiere, og det har vi hatt. Men det ville ha vært krevende å hente fremmedkapital uten å ha en løsere eierstruktur, sier Moe.
Grunnen til at selskapet ikke gikk rett på hovedlisten handlet om papirarbeid.
– Den ene grunnen var at regnskapene ikke ble ført etter IFRS-standard. Den andre var at reservene ikke var godkjent av en uavhengig tredjepart, sier Moe.
Tre mål om fem år
– Hva har dere fått ut av noteringen?
– De seneste årene har vi ikke hatt behov for kapital, men vi har hatt frihet til å hente det om det hadde vært behov. For øvrig har vi opplevd en større oppmerksomhet enn vi hadde hatt som datterselskap i et unotert, familieeid konsern. Det har hjulpet oss til å få tak i rett kompetanse, sier Moe.
Moe anslår at det ville ha kostet mellom 6 og 10 milliarder kroner i oppstartskostnader for å sette i gang en tilsvarende operasjon som det Rana Gruber har nå.
– Hvordan ser Rana Gruber ut om fem år?
– For tiden jobber vi med tre strategiske mål. Det ene er at vi skal bli driver verdens største første karbonfrie jernmalmgruve. Det er bra, både for kloden og for interessen fra investorer.
– Det andre er at vi skal øke kvaliteten på hovedproduktet vårt. Det vil gi oss bedre pris, og vil bidra positivt til stålverkenes karbonutslipp. Det tredje strategiske prosjektet vårt går på å øke mengden av magnetittproduksjon. Det er et produkt som brukes mye i europeisk vannrens, sier Moe.
