– Jeg liker for tiden tre sektorer, forteller sjefstrateg Anders Johansen i Danske Bank.

– Den første er industrisektoren som fortsatt vil nyte godt av gjenåpningen og at god lønnsomhet forlenger investeringssyklusen.

I tillegg er industriaksjer generelt billige i forhold til den forespeilte inntjeningsveksten, påpeker Johansen.

En upopulær sektor...

– Jeg liker også energisektoren, fortsetter sjefstrategen.

– Den har steget en del siden nyttår, spesielt de naturgassrelaterte aksjene, men har lenge vært dårlig likt på grunn av det grønne skiftet og ESG-fokuset.

Mange år med lave råvarepriser bidro til underinvestering i sektoren, og dette er en årsak til det seneste årets kraftige prisrekyl, ifølge Johansen.

– Prisene i forward-markedet har imidlertid ikke holdt følge, og aksjenes verdsettelse reflekterer forventninger om betydelig lavere råvarepriser, tilføyer han.

– Fremtidsprisene må trolig stige videre for å gi sektoren insentiv for å øke produksjonen, noe som vil være spesielt positivt for serviceindustrien som har slitt lenge.

LIKER ENERGISEKTOREN: Sjefstrateg Anders Johansen i Danske Bank. Foto: Danske Bank

Aksjenes verdsettelse reflekterer forventninger om betydelig lavere råvarepriser

Anders Johansen, Danske Bank

...og en defensiv sektor

Til slutt trekker sjefstrategen frem helsesektoren.

Også her er det snakk om en gruppe aksjer som er lavt priset, til tross for greie vekstutsikter.

– Dessuten er den ganske defensiv, noe som kan være nyttig om vi får en lavkonjunktur, sier han.

– Også kvalitetsselskaper innenfor alle sektorer vil gjøre det relativt godt i et slikt scenario.

Johansen forklarer at han med «kvalitet» mener selskaper med høy lønnsomhet, en sterk merkevare og god gjeldsbetjeningsevne. Disse burde også klare seg godt dersom dagens høye inflasjon varer uventet lenge.

Marginene skvises

Sektoren «stabilt forbruk» får derimot tommelen ned av Johansen.

Han påpeker at dens marginer typisk skvises i perioder med høy inflasjon, samt at slike aksjer er høyt priset og rammes relativt hardt av renteoppgang.

For øvrig holder sjefstrategen et øye med rentekurven, som historisk har gitt signaler om økonomiens utvikling 12–24 måneder frem i tid.

– En invertert rentekurve, der de korte rentene er høyere enn de lange, kan faktisk også dempe veksten, ettersom verre fremtidsutsikter fører til redusert investeringsvilje i næringslivet og at bankene gir færre lån, utdyper han.

– Men husk at inverteringen burde vare i minst et kvartal for å være en pålitelig resesjonsindikator, og i tillegg er det først når tremånedersrenten har kommet over den lange at det virkelig er fare på ferde.