– Kanskje blir det et dårlig børsår, men hvis du ser på selskapene blir det ikke det. Jeg er opptatt av det operasjonelle. Crayon blir et 50 milliarderselskap de neste årene. Link blir 10 milliarder. Det er jeg overhodet ikke i tvil om. Og Sikri, som omsatte 150 millioner for to år siden, er nå på vei til 1,5 milliarder i programvare inntekter. Operasjonelt blir det et kjempeår, sier Jens Rugseth.

Som hovedeier i Karbon Invest har hans tre største investeringer stupt på børsen i 2022. Crayon-aksjene er ned 230 millioner, Sikri 100 millioner og Link 70.

– Børsen styrer seg selv med trender og følelser, panikk og eufori. Det operasjonelle styres av mer rasjonelle ting, og det er der vi fokuserer. Vi selger ikke aksjer, og vi får ikke panikk. Vi setter oss ikke i gjeld slik at vi må selge.

Jeg vil ikke gå i kista med enorme gevinster i aksjer

Jens Rugseth

Tjent 1,15 mrd. på to år

Gjennom Karbon Invest tjente Rugseth og partner Rune Syversen 525 millioner kroner i fjor etter å ha tjent 621 millioner året før. De har tatt ut 315 millioner i utbytte.

– Jeg har fulgt med på aksjekursene siden 1995. Det har vært et eventyr, med noen småbulker her og der. Slikt er leit for de som ikke skjønner eller for de som må selge, men betyr lite for selskapet i det lange løp.

– Selv investerer jeg ikke på børsen, men i selskaper. Du får ikke meg til å kjøpe en børsnotert aksje jeg ikke kjenner. Jeg prøvde meg for noen år siden, men det ble bare tøys.

Karbon Invest har 22 investeringer på børs, i venture og i eiendom. Det handler om 14-15 selskaper og 8-9 eiendommer.

Karbon Invest sto ved årsskiftet med aksjer for 893 millioner i Crayon, 694 millioner i Sikri og 316 millioner i Link Mobility. Pluss Cyviz og Techstep. I fjor gjorde de også flere nye investeringer gjennom kjøpet av helseforetaket Ecura, leketøykjeden Sprell og treningssenterkjeden EVO.

Tre eiendomskuler

– Vi er ekstremt opptatt av bra kontantstrøm og verdiutvikling. Folk spør meg hvorfor vi ikke kjøper mer Crayon eller Link, men vi tenker hvor vi får best avkastning på krona. Hvis vi får 25 prosent i Crayon er det fint, men hvis vi kan tjene 50 eller 100 prosent andre steder så gjør vi heller det, sier Rugseth.

Kjempeoverskuddet i 2020 skyldtes børsboom. I 2021 tok Rugseth over 200 millioner i gevinst på tre eiendommer, samt gode aksjesalg i Crayon og Sikri.

– De store verdiene har vi klart å skape gjennom sterk vekst, som i Crayon har vokst 30 til 50 prosent i året i ti år. Det skaper stor verdier. I selskaper utenfor børs klarer vi å få til vekst gjennom å jobbe hardt med skalering og salgsvekst. Jeg vil ikke gå i kista med enorme gevinster i aksjer, så vi tar ut gevinster underveis.

– I den grad vi gjør noe bra så er vi rimelig rasjonelle i å si at hvis vi selger for 100 eller 300 millioner i Crayon, kan vi investere det andre steder både for å ta ned risiko og for å putte pengene i andre selskaper som vokser raskere.

– Vi måtte selge

– Det vi har gjort i Crayon og Link, eller i Sikri, som er i en tidligere fase, har gitt veldig god effekt. Om vi klarer det i årene fremover kan jeg ikke garantere, men det viktigste for oss er ikke å sette gevinstene i forbruk. Hver krone øker verktøykassa for å gjøre morsomme ting. Det gir mye energi.

En del energi kommer fra verdiøkning som kommer til syne når ikke-noterte selskaper gjør emisjoner mot nye investorer til høyere prising, men den energien er foreløpig ikke kommet til syne i regnskapene slik fjorårets eiendomssalg gjorde.

– Vi solgte kontorbyggene i Drammensveien 35 og Mailundveien 20 etter å ha eid dem i henholdsvis to og fem år, samt Konows gate 67B, også det etter to år. Vår ambisjon var å eie dem, men da megler tok kontakt med så gode priser så måtte vi selge. Vi tjente overraskende mye, sier Rugseth.

Det er ufattelig mye kreativitet på teknologisiden i Norge

Jens Rugseth

Han pløyde 500 millioner tilbake i andre eiendomskjøp i tillegg til Ecura, Sprell og EVO.

– Hvorfor putter en teknologiinvestor så mye penger i eiendom?

– Eiendom er en generasjonsgreie. Vi har bygget opp Crayon, Link og Sikri gjennom dyp forståelse for teknologimarkedene. Det er urealistisk å tenke at neste generasjon skal bygge opp den kompetansen og overta våre posisjoner der. De neste ti årene er det naturlig at Karbon får vekting mot andre typer bransjer, som neste generasjon er mer interessert i. Da datteren startet PetXL tenkte vi at det var en generasjonsinvestering og støtte det, og øke ambisjonene noen hundre prosent. Teknologi er komplisert. Det er hverken realistisk eller naturlig å tenke at neste generasjon skal overta dette.

– Ufattelig kreativitet i Norge

Det høres ut som Rugseth skal pensjonere seg.

– Nei. Aldri. Da jeg spurte Carl Erik Krefting om han skulle pensjonere seg, spurte han hvorfor han skulle slutte å ha det moro. Selskapsutvikling gir mye energi. Det er ingen naturlig aldersgrense for når det avtar. Men jeg organiserer meg bort fra administrative ting. Jeg bygger ikke regneark fra bunnen av, og gjør ikke papirarbeid med advokater.

– Jeg gjør mer strategi og avtaler, forhandlinger og styrearbeid, sånn at selskaper har en strategi som fjerner veksthemmende ting som mange dessverre har en tendens til å drive med. Den største feilen når folk sier de kan åpne 4 treningssentre er ikke å spørre hvorfor de ikke skal klare 10. Da må administrasjonen jobbe med våre ambisjoner. Det vil jeg gjøre til jeg blir båret ut.

Foruten datterens satsing på PetXL har likevel ingen fra neste generasjon gått inn i Karbon.

– Da må de være bedre enn andre. Men hvis de har egne prosjekter vil vi investere i det. Men yngstesønnen har studert, og den mellomste har fått tre barn. Den eldste, Kaia, er med i styrer i tillegg til at hun driver PetXL, som vokser radig.

– Det er mange muligheter i markedet. Vi får 5-10 businesscase i uken, som vi bruker tid på. Det er ufattelig mye kreativitet på teknologisiden i Norge. Vi kommer til å gjøre tre til fem nye investeringer i år i tillegg til alt som skjer i Crayon og Link, sier Rugseth.