Tirsdag kveld stanset Russland gasseksporten til Polen og Bulgaria. Dette slo umiddelbart ut i gass- og oljeprisene, og dermed også på strømprisene.
Volue Insight anslår overfor E24 at effekten kan bli opptil 50 øre høyere kilowattpris i Norge, mens utslaget onsdag formiddag var på rundt 5 prosent.
– Sten til byrden
Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO tror ikke at utslagene via energimarkedet til norsk aktivitet vil bli veldig store. I en analyse av konsekvensene av Ukraina-krigen for norsk aktivitet kom NHO til rundt et kvart prosentpoeng lavere vekst i Norge, og rundt 1,5 prosentpoeng ned for Europa.
– Men jeg blir litt mer bekymret for hver dag som går. Inflasjonen er nå faretruende høy, og det får bunnlinje- og etterspørselseffekter både i Norge og internasjonalt. Rentebanene jekkes nå opp, og det legger ytterligere sten til byrden.
NHO la nylig frem alternativscenarioer, hvor oljeprisen steg til 175 dollar fatet kortsiktig, og hvor gjennomsnittsprisen i 2022 nærmet seg 150 dollar fatet.
– Vi beveger oss mer mot dette alternativet, mener Dørum nå.
– En oljepris på 100 dollar fatet betyr at 4 prosent av globalt BNP går til olje. Med en pris på 175 dollar fatet går 7 prosent til oljekjøp. Det vil bite så kraftig at en slik oljepris neppe vil vedvare, tror han.
– Derfor tror jeg ikke at likevektsprisen i oljemarkedet nå beveger seg mye over 100 dollar fatet. Men i noen måneder, eller over sommeren, har vi beveget oss nærmere alternativscenarioet.
– Økte kostnader
Norske bedrifter vil merke de økte energiprisene, tror sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets:
– Det er en grunn til at prisene øker mye for tiden, og det er at kostnadene øker.
Olsen viser til at mange bedrifter klarer å lempe kostnadsøkningene over på kundene, mens deler av industrien er skjermet gjennom lange strømkontrakter.
– Husholdningene er i stor grad skjermet for utslagene gjennom strømstøtten, sier Olsen.
Økte investeringer?
Likevel er effekten av en ny økning i energiprisene åpenbart negativ for norske bedrifter. For Norge samlet motvirkes dette av at investeringene i olje- og gassvirksomheten vil løftes ytterligere.
– Det vil ta tid, men vi ser ganske god vekst i oljeinvesteringene i 2023 og 2024. I sum blir effekten for norsk økonomi av den siste prisøkningen likevel negativ, fordi planene for olje- og gassinvesteringene ikke kan endres veldig raskt, sier Olsen.
Foreløpig, med stengt gass bare til Polen og Bulgaria, blir heller ikke utslagene for aktiviteten i EU store. Olsen viser til at begge disse landene har fylt sine gasslagre.
– Et stort problem får vi først når eller hvis et stort land som Tyskland står i fare for å mangle gass. Da vil det mest sannsynlig bli rasjonering av energi, og et kraftig negativt sjokk for særlig tysk industri, advarer Olsen.
Tviler på nye støtteordninger
– Tror du at regjeringen vil bruke mer av sine kraftig økte inntekter på nye grep i revidert?
– Jeg forventer ikke nye, store grep. Vi har veldig lav arbeidsledighet og skrikende mangel på arbeidskraft, og det tilsier egentlig at vi burde hatt et sterkt kontraktivt budsjett i år, mener Dørum.
– Regjeringen har vært veldig tilbakeholden med støttetiltak overfor næringslivet. Det vil komme noe i landbruksoppgjøret, men ellers er holdningen at dette er svingninger som næringslivet må leve med og håndtere selv, sier Olsen.
Onsdag kom nyheten om at landbruksorganisasjonene krever 2,4 milliarder kroner ekstra i årets landbruksoppgjør nettopp for å bøte på de økte kostnadene.
