Verdens mest lønnsomme investering?

Inntil nylig var det stort sett bare de som jobbet med kraftutveksling og noen strømnerder som visste at det norske strømmarkedet er delt opp i flere prisområder. Det er naturlig. For prisforskjellene har stort sett vært ubetydelige. 

Gjennomsnittsprisen for årene 2008-2020 var nesten den samme i alle prisregionene med 34 øre som lavest og 36 øre som høyest. I år er det en dramatisk forskjell. I Sør-Norge har vi i år hatt priser som vi ikke har vært i nærheten av før hverken i Norge eller i resten av Europa med et gjennomsnitt på 159 øre. I Midt- og Nord-Norge har den være noe lavere enn vanlig med en pris på 29 og 17 øre. 

Grunnen til denne prisforskjellen er at det er begrenset kapasitet i deler av strømnettet. Dersom strømnettet ble forsterket sånn at strømmen kunne flyte fritt gjennom hele Norge er det sannsynlig at prisnivået for hele landet ville ligge nært nivået i Sør-Norge. Det skyldes at Norge har rikt med kabler til resten av Europa og at en stor del av strømmen allerede flyter inn til Sør-Norge.

Hvor lønnsom kan det være å bygge ut nettet? Dersom dagens prisforskjell holder seg på vel 130 øre pr. kilowattime (kwh) så betyr det ufattelige 73 milliarder kroner på årsbasis siden produksjonen i lavprisområdene utgjør 56 terrawattime (twh) pr. år. Kostnadene ved å åpne opp flaskehalsene er trolig bare en brøkdel av dette. 

Nå vil ikke hele dette beløpet bli en samfunnsmessig gevinst. En stor del av beløpet vil betales av innbyggerne i halve Norge ved at de ender opp med en høyere strømpris. Statnett tjener i dag milliarder på kapasitetsbegrensningen som de gir videre til nettbrukerne og denne vil også falle bort. Det er også en stor del av produksjonen som er solgt til lave priser på lange kontrakter. Men for samfunnet vil vi få en mer riktig bruk av strømressursene ved at prisen blir utlignet. I tillegg vil Sverige miste sin lukrative strømarbritasje.

ARTIKKELFORFATTER: Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea Investment Management. Foto: Iván Kverme

Vi har hørt mye om at Norge tjener godt på det meste av strømmen vi selger til utlandet. Men, en betydelig del av eksporten vår går til Sverige. Så langt i år har vi solgt mer enn 1,6 twh til Sverige for under 30 øre. Vi har samtidig kjøpt strømmen tilbake igjen i Sør-Norge og da har vi betalt halvannen krone. 

Det har gitt svenskene et par milliarder kroner i gevinst. Svenskene må dele noen hundre millioner kroner av denne gevinsten med Statnett, men likevel renner pengene inn for våre kjære naboer. 

Hvorfor er ikke investeringen gjort? En grunn til at kraftprodusentene ikke allerede har kastet seg over oppgaven er at det er Statnett som styrer utviklingen av strømnettet. Selv om det er Statnetts oppgave å utvikle et nett som fungerer mest mulig så tjener de mer penger jo mer kapasitetsproblemer det er i nettet. 

I første kvartal fikk Statnett halvannen milliard kroner i gevinst på grunn av prisforskjellen innad i Norge. Den ville ha forsvunnet om de hadde lykkes i å redusere flaskehalsene. Nå går riktignok Statnett sin gevinst tilbake til strømkundene gjennom lavere nettleie. Den fordeles riktignok likt sånn at de som tjener på billig strøm også får billigere nettleie.

Det å fikse flaskehalsene i det norske strømnettet er trolig en av verdens mest lønnsomme investeringer. I tillegg vil det få slutt på den latterlige lønnsomme arbritasjen som gir våre naboer i øst en milliardgevinst