I Stortingets spørretime presenterte finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) onsdag deler av et regnestykke som skal vise at typiske norske husholdninger har fått mer å rutte med det siste året. Økte strømpriser og drivstoffpriser gjør innhugg i økonomien, i likhet med utsiktene til høyere renter, men likevel ender eksempelfamilien Vedum viste til med 14.750 kroner mer å rutte med.
Umiddelbart etter spørretimen sendte Hans Andreas Limi, FrPs fraksjonsleder i finanskomiteen, skriftlig spørsmål til finansministeren og ba om innsyn i «hvilke beregninger og tall for den enkeltes lønnsøkning, skatt av denne og økning i kostnadselementer som strøm, drivstoff og mat» som lå til grunn for Vedums tall.
– Ganske høy inntekt
Limi har ennå ikke fått svar, men Finansdepartementet har lagt ut regnestykket. Dette viser blant annet at eksempelfamilien har 1 million kroner i nettoinntekt, altså inntekt etter skatt. Ifølge departementet er dette basert på to inntekter på 750.000 kroner.
– Dette regnestykket er meget spesielt, sier Limi til Finansavisen.
– Vedum undervurderer viktige kostnadselementer i sitt regnestykke, og han tar utgangspunkt i en inntekt etter skatt på 1 million kroner. Da har man en bruttoinntekt på 1,5 millioner kroner, og da er man ganske høyt i inntekt, sier Limi.
Slike inntekter ligger godt over medianinntekten.
– Jeg har til gode å se noen som kjenner seg igjen i at de skal ha fått mye mer å rutte med, og det bør være et problem for finansministeren.
Usikker lønnsvekst
– Vedums tall baserer seg på at alle får 3,7 prosent lønnsvekst, som ble utfallet av frontfagsoppgjøret. Dette tallet inkluderer overheng og både sentrale og lokale tillegg, så alle er ikke garantert å få 3,7 prosent, sier Limi.
– De fleste makroanalytikere tror at lønnsveksten blir klart høyere?
– Noen næringer går veldig bra, mens andre har store utfordringer, både med krigen, leveranseproblemer og kostnadsøkninger på nesten alle faktorer.
Overfor NRK viser Vedum til at det er gitt skattelettelser for inntekter opp til 750.000 kroner. Limi avviser at dette endrer stort på regnestykket.
– Dette er veldig små beløp, som nesten ikke slår ut i denne sammenhengen.
Mer til energi
Derimot utgjør økte strøm- og drivstoffpriser mye, og prisvekten her begynte lenge før Ukraina-krigen.
– Strømstøtteordningen fanger ikke opp alt, og vi er forespeilet at strømprisene vil holde seg på et veldig høyt nivå fremover. Med et snittforbruk på kanskje 20.000 kilowattimer og en årlig kjørelengde på 15-20.000 kilometer blir beløpene større enn de Vedum opererer med, tror Limi.
– Det virker som de tar utgangspunkt i et best case-scenario.
– Hva med utgiftene til alt annet enn strøm og drivstoff, utgifter som utgjør nesten 80 prosent av husholdningenes konsum?
– Vedum har tatt med prisene på et veldig, veldig lite utvalg varer. Vi ser prisveksten på mat og en rekke andre varer, som nå er veldig høy.
– Bort med avgiftene
– Hva ville FrP gjort i posisjon?
– Vi har gjentatte ganger foreslått to hovedgrep, en bedre strømstøtteordning med 100 prosent kompensasjon for alt over 50 øre/kWh og hvor hele næringslivet var inkludert, og vi ville fjernet avgiftene på drivstoff som et krisetiltak så lenge det er nødvendig.
– Er det bare strøm- og drivstoffprisene som teller?
– Nei, vi har også foreslått halv moms på mat. Men de mest synlige kostnadsdriverne har vært strøm og drivstoff, og vi kom tidlig med forslag for å hjelpe husholdningene og bedriftene med disse kostnadene i en veldig vanskelig situasjon, som nå er forverret av krigen i Ukraina.
