Telenor blar opp milliardbeløp:Kjøper vindkraft fra Hydros børsbaby
Telenors basestasjoner, kabelnett og sentraler forbruker store mengder strøm. Nå vrir telegiganten innkjøpene sine over fra eksisterende til ny grønn kraft.


– Dette er vår første PPA-avtale og den løper over 10 år, sier Cecilie Heuch, konserndirektør for mennesker og bærekraft i Telenor.
Bak den kryptiske forkortelsen på tre bokstaver ligger det en liten milepæl for både Telenor og Hydro.
Telegiganten har nemlig inngått sin første langsiktige kraftavtale som skal bidra til å kutte Telenors egne klimautslipp (såkalte Scope 1- og 2-utslipp som ikke omfatter leverandører) og nå deres klimamål.
Det er snakk om en fastpriskontrakt med Hydro Energi som skal levere kraft til Telenor fra vindparken Stor-Skälsjön ved Sundsvall i Sverige. Hydros fornybarselskap Rein er deleier i vindprosjektet som skal være i drift rundt årsskiftet 2023/2024.
– Dette er en stor avtale på 330 gigawattimer årlig. Det vil dekke dekke 80 prosent av Telenor Norges kraftforbruk årlig, sier Heuch.
Basert på snittprisen på Østlandet i 2021 på 0,76 øre per kilowattime ville denne mengden kraft kostet 250 millioner kroner. Hvilken pris Telenor får vil partene ikke si.
Til sammenligning hadde hele Telenor-konsernet et energiforbruk på 3.345 gigawattimer i fjor, ifølge årsrapporten.
Vil ha mer kraft
Telenor har et mål om at den nordiske virksomheten skal gå på 100 prosent utslippsfri kraft i 2030, mens den asiatiske virksomheten skal nå 50 prosent på samme tidspunkt.
I Asia er ikke strømnettet og -markedet kommet så langt at man kan inngå avtaler som sikrer fornybar kraft til mobilnettet, men Telenor jobber med markedsaktører for å få dette til på sikt, ifølge Heuch.
Per i dag bruker Telenor opprinnelsesgarantier for å sikre at de bruker fornybar energi i Norden, forklarer Heuch. PPA-avtaler bidrar imidlertid til at det bygges ut mer kraft, forklarer hun.
– Hvorfor dekker dere ikke 100 prosent av det norske forbruket i denne avtalen?
– For å ha fleksibilitet. Vi ser i tillegg på tiltak for å effektivisere kraftforbruket vårt, sier Heuch.
Hverken Telenor eller Hydro vil si noe om prisen på strømmen:
– Lønnsomheten for oss avhenger av kraftprisen, men vi har sett på prisprognoser til en rekke aktører og future-prisene på Nasdaq før vi bestemte oss. Vi regner med at denne avtalen vil være attraktiv for oss, også med prisprognosene vi så før Ukraina-krigen, sier Heuch.
Sikter mot børs i år
For Hydro og deres datterselskap Rein er kontrakten viktig, ikke bare rent økonomisk. Hydro jobber nemlig med å etablerer Rein som en moden aktør innen fornybarsegmentet i forkant av en børsnotering.
Som en ledd i strategien sin holder Hydro på å løfte opp nye vekstområder utenfor kjernevirksomheten sin innen aluminium. Det inkluderer blant annet batterigjenvinningsanlegget som er bygget i Fredrikstad i regi av Hydro og svenske Northvolts samarbeidsselskap Hydrovolt.
I tillegg har Hydro etablert to datterselskaper. Hydro Havrand satser på løsninger innen hydrogen, mens Hydro Rein satser på fornybar energiproduksjon.
Hydro har siden 2015 bidratt til utviklingen av nye nordiske vindkraftprosjekter og i 2020 ble de for første gang operatør for en vindpark Tronstad – som er Norges nest største.
Egentlig skulle Hydro Rein blitt børsnotert i 2021, men uro i markedet og et press på prisingen av grønne aksjer bidro til at prosessen ble skjøvet ut i tid. Hydro-ledelsen har sagt de jobber videre med å modne frem porteføljen til Rein i mellomtiden.
– Blir det en børsnotering i år?
– Vi jobber med det. Markedsforholdene har endret seg dramatisk siden Russlands invasjon av Ukraina, men planen er en notering i 2022, sier Olivier Girardot, administrerende direktør i Hydro Rein.
– Hvor viktig er en slik kontrakt med en aktør som Telenor med tanke på den modningen dere snakker om i forkant av børsnoteringen?
– Den er veldig viktig. Her viser vi at vi kan hjelpe industriaktører med å avkarbonisere sin virksomhet, sier Girardot.
– Hva ville skjedd hvis Telenor ikke kjøpte denne kraften fra anlegget?
– Vi ville nok sett etter en annen stor kunde og vi har dialog med flere potensielle kunder for prosjektene våre, sier Girardot.
– Nå ser vi stigende kostnader på råmaterialer, et presset arbeidsmarked og en generell inflasjon. Presser dette marginene i porteføljen dere utvikler?
– Det er en utfordring både for utstyrsprodusenter, prosjektutviklere og operatører av kraftprosjekter. Det er et behov for at noe sendes videre til markedet i form av høyere priser, men dette viser jo også hvor viktig det er å holde kostnadene nede og under kontroll, sier Girardot.
Trenger mer kraft i Norden
Hydro Rein-sjefen forteller at nesten halvparten av kapasiteten til det nye vindanlegget i Sverige vil gå til Telenor. Hydro Rein beholder rundt 30 prosent av volumet, mens resten blir solgt i spotmarkedet.
– Dette er det første prosjektet der vi selv er med i utviklingen fra start, sier han.
Fremover satser selskapet videre på vindkraft på land, litt på sol og i tillegg havvind i det nye norske området Sørlige Nordsjø II.
Kraftkjøpet til Telenors viktige hjemmemarked vil på mange måter bli en prøvestein for flere PPA-avtaler.
En grunn til at Hydro vant frem var både geografisk rekkevidde, kompetanse og erfaring.
– Vi stilte krav om at leverandøren måtte kunne levere kraft til alle fem prisområder i Norge. Det var viktig for oss som et risikoreduserende grep. I tillegg liker vi at Hydro også selv er avtaker fra prosjektet på linje med oss, sier Heuch.
Cecilie Heuch vil ikke si om nye anbud for Telenors virksomhet i Sverige, Finland og Danmark allerede er klare, men sier at de jobber med utvidelser til resten av Norden.
Girardot peker på at man kan selge kraft på tvers av det nordiske kraftmarkedet. Dermed kan han i teorien også selge kraft til Telenors andre nordiske operasjoner i fremtiden fra vindkraftparker i Sverige.
– Vi kjøper kraft i Sverige fordi det ikke var vindkraft tilgjengelig på land i Norge. Vi vil se an hva som skjer videre i det norske markedet nå som regjeringen har signalisert endringer, men til nå har det jo vært mye motstand mot vindkraft på land, sier Heuch.
– Investorer mer interessert
I arbeidet med å ekspandere videre med nye prosjekter, sier Hydro Rein-sjefen at både tilfanget av kunder som vil kjøpe kraften og tilgang på mer areal er faktorer som styrer utviklingen.
Hvor lang tid det vil ta å nedbetale investeringen i den svenske vindparken vil ikke Hydro Rein-sjefen si spesifikt, men sier at prosjektet innfrir avkastningskravene de har satt.
– Hvordan påvirkes et prosjekt av at dere har en stor kunde som Telenor?
– Det er en viktig del. Ikke bare kan vi sikre oss bedre finansieringsvilkår, men vi ser også at eksterne investorer er mer interessert når det er på plass.
Selv om ikke Telenor hadde inngått avtalen da prosjektet ble lansert, forteller Girardot at det lå i kortene at de ville bli kunde og at dette var viktig for prosjektet.