Rentetoppen er langt ifra nådd

Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov, Handelsbanken Capital Markets. Foto: Iván Kverme

Det er på tide å være ærlig: Sentralbankene har et uttalt mål om å gjøre livet litt surere for deg og meg. Hensikten? Å bremse den aggregerte etterspørselen, slik at den bringes mer i linje med produksjonsevnen i økonomien. Nettopp for å tvinge den galopperende prisveksten ned igjen.

Som alle vet, har inflasjonspresset i kjølvannet av pandemien vist seg langt sterkere enn sentralbankene først hadde lagt til grunn. Krigen i Ukraina har gjort vondt verre, med videre press i energi- og råvaremarkedene. På toppen av dette har det oppstått uro rundt smittesituasjonen i Kina, hvor myndighetenes harde håndtering øker risikoen for nye flaskehalser gjennom de globale verdikjedene. Det kan igjen forlenge perioden med forhøyet inflasjon.

Ikke bare energi

De som har interesse av at rentene ikke stiger, hevder gjerne at det globale inflasjonspresset utelukkende er drevet av knapphet(er) på tilbudssiden. Sentralbankene bør da ikke heve renten, nettopp fordi det «ikke vil virke» mot de forholdene som har drevet opp prisveksten. 

Mon det? Vel er det riktig at pengepolitikken ikke får dempet oppgangen i prisene på energi- og råvarer, fraktrater m.m. Men det blir for unyansert å hevde at det kun er disse forholdene som har drevet opp prisveksten. Ikke minst i USA ser vi nå at prisene er drevet opp på bred basis. Men også her hjemme har vi begynt å se at prisoppgangen har fått en bredere karakter. 

Med andre ord er ikke den høye inflasjonen bare forklart av en økning i realpriser – at enkeltpriser stiger voldsomt i forhold til det øvrige prisnivået. Den brede prisoppgangen er nettopp et uttrykk for at den samlede etterspørselen er for høy i forhold til produksjonsevnen i økonomien. Minst like viktig er det at sentralbankene ønsker å motvirke at den høye inflasjonen biter seg fast i lønns- og prisforventningene.

Riksbankens kuvending

Lytt bare til argumentene fra den svenske Riksbanken, som nylig har foretatt tidenes snuoperasjon. Frem til nå har de anslått at renten ikke vil settes opp før i 2024. Men med sjokkerende sterke inflasjonstall fikk pipen en annen lyd: Renten ble hevet allerede i forrige uke. Plutselig ser nå Riksbanken for seg ytterligere to, tre renteøkninger i år, og deretter en videre renteoppgang opp mot to prosent. 

Med andre ord: Riksbanken har nå et uttalt mål om å bremse økonomien, nettopp for å få kjerneinflasjonen gradvis ned mot inflasjonsmålet igjen.

Riksbanken er samtidig ærlig på hva dette innebærer. I lys av de oppjusterte renteprognosene, ser de nå for seg klart svakere BNP-vekst fremover enn hva de har antatt tidligere. Det betyr også at de tror at arbeidsledigheten vil flate ut på et høyere nivå enn de har antatt så langt. Med andre ord: Riksbanken har nå et uttalt mål om å bremse økonomien, nettopp for å få kjerneinflasjonen gradvis ned mot inflasjonsmålet igjen.

Skyhøye prisforventninger

Selv om kjerneinflasjonen her hjemme ikke har vist en tilsvarende eksplosiv utvikling som vi har sett blant en del handelspartnere, er det all grunn til å tro at prisveksten er ytterligere på vei oppover. Se bare på tilbakemeldingene fra det siste konjunkturbarometeret for industrien. Industrilederne melder om at produsentene av konsumvarer opplever en markant vekst i innsatsprisene. Dette tyter ikke fullt ut i produktprisene – noe tas altså på marginene, men bedriftenes forventninger til utsalgsprisene (for konsumvarer) ligger likevel på skyhøye nivåer.

Lønnsrammen på 3,7 prosent ligger nærmere tre prosentpoeng høyere enn trendproduktiviteten i Norge.

Arbeidsmarkedet er dessuten stramt, og lønnsoppgjøret i år blir en nokså kostbar affære. Lønnsrammen på 3,7 prosent ligger nærmere tre prosentpoeng høyere enn trendproduktiviteten i Norge. Nettopp denne kostnadsøkningen gir grobunn for at kjerneinflasjonen vil holde seg godt over målet i lang tid fremover.

Risiko for raskere hevinger

Med dette som bakteppe er det all grunn til å ta rentesignalene fra Norges Bank på alvor. Norges Bank vil ikke bare sette renten opp til et såkalt nøytralt nivå – det vil si det nivået hvor renten verken fungerer ekspansivt eller kontraktivt på økonomien. Norges Bank ønsker jo å stramme inn. Da må styringsrenten settes enda høyere enn dette nøytralnivået, som av sentralbanken er anslått til 1,7 prosent. 

Se bare til prognosene: Norges Bank har foretatt en kraftig oppjustering av sine egne renteplaner, og ser nå for seg en rentetopp på 2,5 prosent til neste år, før renten etter hvert beveger seg ned mot 2,25 prosent. Dette er rimelig i tråd med Handelsbankens prognoser, som har vært uforandret siden januar. Men om noe, ser vi nå en risiko for at Norges Bank må gå enda raskere frem. Ikke dermed gitt at selve rentetoppen blir høyere enn indikert så langt. Men vi kan se at Norges Bank fremskynder noen av de planlagte rentehevingene. Som i så fall vil innebære at styringsrenten settes raskere opp til et nivå som virker direkte innstrammende. Det vil i så fall gjøre litt mer vondt, men det er nettopp også hensikten.