Det begynner å nærme seg tre år siden det trønderske teknologiselskapet Norbit gikk på børs til en noteringskurs på 20 kroner.

Aksjekursen har selvfølgelig svingt siden det, med bunnen på 13-tallet rett etter pandemiutbruddet og toppen på rett under 35 kroner i fjor høst.

Det er en utvikling som mange aksjonærer i de seneste års nynoteringer gledelig hadde tatt i mot. Til forskjell fra mange av dem har Norbit en sterk historikk som de fortsetter å bygge på bit for bit.

Siden oppstarten i 1995 har selskapet kun hentet inn penger én gang. De seneste ti årene har den gjennomsnittlige årlige veksten ligget på 29 prosent. 

Den trenden ble brutt i 2020 med pandemien. Man kan si at det var et engangstilfelle, men det viste uansett at selskapet er sårbar for store sjokk i økonomien. I løpet av fjoråret kom ting imidlertid på plass igjen. Omsetningsveksten ble på 27 prosent, hvorav 22 prosent organisk og driftsresultatet doblet seg. Bunnlinjen la på seg 77 prosent og endte på 48 millioner.

– Vi kom oss inn på sporet igjen i løpet av 2021 etter å ha hatt en dip i 2020 og deler av 2021 knyttet til pandemien. Slik vi ser det så er vi tilbake på det vekstsporet vi har hatt over lang tid, sier administrerende direktør Per Jørgen Weisethaunet.

Hårete guiding

Likevel er det fortsatt et stykke igjen til 2019-resultatet da bunnlinjen endte på 77 millioner kroner av en omsetning på 668 millioner, en resultatmargin på 11,5 prosent.

Med den langsiktige guidingen som Weisethaunet la frem i forbindelse med tallene for fjerde kvartal, så legger han opp opp til at rekordresultatet fra 2019 skal toppes i nær fremtid.

Ifølge guidingen skal omsetningen øke med i hvert fall 27 prosent i år til en milliard kroner og i løpet av 2024 skal topplinjen øke til 1,5 milliarder kroner. Vel så vesentlig er guidingen for ebitda-marginen som ble oppjustert til «over 25 prosent» i 2024, mens den tidligere guidingen var en margin på over 20 prosent.

Slår det til vil selskapet generer en ebitda på minst 375 millioner kroner. Hvis man sammenligninger med 2019, som var det forrige året uten noen covid-forstyrrelser, så endte bunnlinjen på 77 millioner kroner av en ebitda på 150 millioner kroner.

Dersom man for enkelhetens skyld antar det samme forholdet mellom ebitda og bunnlinje vil 2024-resultatet ende på rundt 190 millioner kroner gitt at guidingen slår til.

Søker nye nisjer

Skal Norbit komme dit så forutsetter det at alle avdelingene leverer som planlagt. Selskapet har i dag tre avdelinger Oceans, PIR og Connectivity, hvor førstnevnte står for rundt halvparten av omsetningen.

– Det som er spesielt gledelig innen Oceans er at vi fortsetter å utvide produktbasen. Vi har en teknologiplattform med vår sonarteknologi som vi kan skreddersy og på den måten åpne nye markeder å vokse i, istedenfor å konkurrere hardt i etablerte markeder, sier Weisethaunet.

Noen av bruksområdene Norbit har klart å identifisere for sonar-løsningene hittil er undersøkelse av havbunnen for havvindaktører, vedlikehold og bygging av infrastruktur samt å trygge operasjoner til sjøs.

Det er som nevnt innen dette segmentet at trykket var størst i fjor og omsetningen økte med 39 prosent. I tillegg havnet driftsmarginen på solide 35 prosent.

Som Weisethaunet påpeker går Norbit for å finne og etablere nye markeder for denne teknologien istedenfor å konkurrere på volum i de mer etablerte nisjene.

Det gjør at de kan skape høyere marginer når de lykkes, men innebærer selvfølgelig også en risiko for at de mislykkes når de satser på et nytt bruksområde.

REITAN PÅ LAGET: Magnus Reitan gikk nylig inn i styret i Norbit etter at Reitan Kapital kjøpte seg opp til en eierandel på ti prosent. Foto: NTB

Made in Norway

De to resterende virksomhetene i selskapet, Connectivity og PIR ble hardest rammet av pandemien, men viste bedring mot slutten av fjoråret. Connectivity har en Internet of Things-profil og leverer sensorer som overvåker utstyr og enheter.

Selv om håpet er at det i fremtiden vil være masse nye bruksområder innen dette segmentet så kommer inntektene fortsatt hovedsakelig fra salg av enheter for sikker trådløs identifikasjon og kommunikasjon, mot biler i det europeiske markedet, som også brukes til å overvåke flåter av kjøretøy.

PIR stod for 37 prosent av omsetningen i fjor og ligner en del på virksomheten til Kitron, hvor man designer og produserer elektronikk for leverandører av elektronisk utstyr.

Norbit skiller seg litt ut i og med at de bruker produksjonskapasiteten sin til produsere egen elektronikk også, slik som sonarer. I løpet av 2021 ble produksjonskapasiteten ved produksjonsanlegget på Røros doblet.

Så nå må det fylles på med ordre for å utnytte kapasiteten.

– En trend som har vært merkbar etter pandemien og de påfølgende logistikkproblemene er at kundene ønsker å ha produksjon nærmere seg og markedene de leverer til. «Made in Europe» og «Made in Norway» blir viktigere for kundene, sier Weisethaunet.

Tilbake på sporet?

Dersom man tror på at Norbit-ledelsen klarer å levere på egen guiding så ser Norbit-aksjen attraktiv ut med en prising på rett over fire ganger ebitda.

Arctic Securities er tilbakeholdne med å ta guidingen for god fisk og tror heller at omsetningen vil ende på 1,2 milliarder kroner i 2024. De anslår at aksjen prises til 16 ganger inntjeningen i 2023 og legger seg på en nøytral-anbefaling med kursmål 30 kroner.

Som nevnt tidligere så har Norbit lang erfaring med lønnsom vekst og kvartalsrapporten som kommer neste uke vil være en god indikasjon på om oppturen fra slutten av fjoråret vedvarer og den langsiktige veksttrenden er tilbake.