Bør Putin være president?

På Twitter går det spekulasjoner om et kupp under oppseiling i Moskva. – Det er Ukrainas demokrati denne krigen handler om, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap).

PublisertPubl. 5. mai 2022 06:40 | OppdatertOppd. 8. mai 2022 11:29
Article lead
TRE GREP FOR Å HJELPE UKRAINA: Leveranser av våpen, støtte til det ukrainske folk, og tilslutning til EUs sanksjoner. Det er Norges tre viktigste grep, mener utenriksminister Anniken Huitfeldt. Foto: Anders Horntvedt

– Bør Putin være Russlands president?

– Denne krigen er noe Putin har startet mot det ukrainske folk fordi ukrainerne ønsket demokrati. Det er det han føler seg truet av, og det er det denne krigen handler om nå. Derfor vår sterke fordømmelse av de handlingene han har iverksatt i Ukraina, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap).

– Dette er ingen konflikt mellom oss som Nato-land og Russland. Men det er en fordømmelse av han har tatt initiativ til og gjør i Ukraina.

Mini-CV

Navn: Anniken Huitfeldt (52).

Stilling: Utenriksminister.

Bakgrunn: Hovedfag historie, Universitetet i Oslo 1993–96. Leder i AUF 1996-2000. Forsker ved Fafo 2000-05. Fast innvalgt på Stortinget siden 2005 for Ap fra Akershus. Har i fire omganger vært statsråd for barn og likestilling, kultur og arbeid i Stoltenberg 2-regjeringen. Utenriksminister siden 14. oktober 2021.

Aktuell: Ukraina-krig tema i spørretimen.

«Kuppryktene florerer»

Det har skjedd brå endringer i Russland før. Oktober-revolusjonen i 1917 ble en milepæl i verdenshistorien. Sovjetunionen gikk i oppløsning ved inngangen til 1992, og et halvt år tidligere ble Mikhail Gorbatsjov avsatt i et kupp.

«Kuppryktene florerer i Moskva: Misfornøyde generaler og FSB vil avsette Putin og få slutt på Ukraina-krigen», skrev den britiske nettavisen City A.M. denne uken.

Så langt er det magert belegg for artikkelen, men på Twitter går spekulasjonene.

– Hva sier Norge hvis det kommer et regimeskifte i Moskva?

– Det synes jeg er vanskelig å spekulere i, svarer Huitfeldt.

– Hva er det viktigste Norge foretar seg nå for å sikre seier for Ukraina?

– Jeg kan nevne tre ting. Det er leveranser av våpen, humanitær hjelp og støtte til det ukrainske folk, og tilslutning til EUs sanksjoner.

Diskuterer Georgia og Moldova

– Diskusjonen om Nato-medlemskap går i Sverige og Finland. Bør Nato ta med Georgia og Moldova i samme slengen?

– Det er spørsmål som vi diskuterer med de andre medlemmene i Nato. Sverige og Finland er i en helt annen situasjon enn de andre søkerlandene. De er kommet mye lenger fremme på kriteriene for å bli Nato-medlem.

– Er det realistisk at Georgia og Moldova kan bli med i Nato innen et halvt år?

– Vi opptrer sammen med de andre Nato-landene om dette. Men Sverige og Finland oppfyller i dag kriteriene for å bli Nato-medlemmer, så dem vil vil være lettere å ta opp veldig raskt.

Folkevalgte i både Estland og Latvia har enstemmig vedtatt resolusjoner der Russland anklages for krigsforbrytelser i Ukraina.

– Bør Stortinget gjøre det samme?

– Vi har ikke tradisjon for det i Norge. Disse begrepene er ofte er gjenstand for en akademisk diskusjon, og benyttes i forbindelse med behandling i en domstol.

– Det vi har gjort, er å sende etterforskere fra Norge. Vi og flere andre land mener at krigshandlingene i Ukraina bør etterforskes av ICC, Den internasjonale straffedomstolen (ICC).

– Stor interesse for norske energiløsninger

– Høy strømpris og høye drivstoffpriser, er det akseptable ofre og noe vi må regne med som følge av krigen i Ukraina?

– Nei, det understreker den energiavhengigheten som Europa har overfor Russland, og som EU søker å redusere. Det er viktig at Norge bidrar til et grønt skifte. Samtidig er det ønskelig at vi som energinasjon bidrar med mer gass.

– Det er stor interesse for norske energiløsninger: Hvordan kan vi bidra med med sol og vind og hvordan vi kan bidra med å bygge LNG-terminaler.

– Og har du noe konkret å love?

– Vi gjør det vi kan for å levere gass til Europa, og så kan vi bidra med veldig mye kompetanse, innsikt og teknologi for mer miljøvennlige energikilder.