Sjeføkonom i DNB Markets:Legger grunnlag for volatile markeder fremover
Sjeføkonom i DNB Markets, Kjersti Haugland, forklarer børsfallet torsdag kveld, og øyner volatile markeder fremover. Her er dagens utvilsomt viktigste varslede begivenhet.


Det er nærliggende å tro at den utløsende årsaken til børsfallet var en forsinket reaksjon på Fed-beskjeden onsdag kveld, mener sjeføkonom i DNB Markets, Kjersti Haugland.
Snudde ned
Etter en overraskende positiv utvikling etter Fed-møtet onsdag kveld, snudde børsene ved amerikansk åpningstid i går. Nasdaq endte ned hele 5 prosent fra dagen før.
Dette skjedde parallelt med at rentene på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid steg markert, opp til en topp på 3,1 prosent i halv åtte-tiden i går kveld norsk tid.
Haguland mener børsoppgangen og rentenedgangen som kom i kjølvannet av rentebeskjeden fra FED trolig var et uttrykk for en umiddelbar lettelse over at Powell sa at komitéen ikke «aktivt vurderer» rentehopp på 75 basispunkter.
«Det kan hende at markedsaktørene nå har fått tygget på totalbudskapet, og kommet til at ettersom inflasjonsbekjempelsen så tydelig har forrang framfor andre mål, forblir det sannsynlig at rentene rykker betydelig videre opp», skriver Haugland i morgenrapporten.
Sammen med andre parallelle bekymringer, som krigen i Ukraina og nedstengninger i Kina, legger dette grunnlaget for volatile markeder også i tiden som kommer, spår sjeføkonomen.
Hovedindeksen på Oslo Børs faller 1,2 prosent til 1.219,48 i tidlig handel fredag.
Dagens viktigste
Dagens viktigste varslede begivenhet er utvilsomt den månedlige arbeidsmarkedsstatistikken fra USA, ifølge Haugland.
Det er ventet at sysselsettingsveksten, utenom landbruk, var på 380.000 i april.
«Det er i så fall lavere enn i mars, som viste 431.000, men fortsatt et svært solid tall», skriver sjeføkonomen, som venter en sysselsettingsvekst på 450.0000.
Arbeidsledigheten er ventet å ha falt ytterligere, med en tidel til 3,5 prosent, den laveste raten siden februar 2020, før pandemien slo inn over økonomien.
«Men arbeidsmarkedet er mye strammere enn det dette tallet i seg selv signaliserer. En rekke indikatorer viser at aldri i nyere tid har vært vanskeligere for bedriftene å få tak i arbeidskraft. Det er rekordhøye to ledige stillinger pr. arbeidsledig», skriver Haugland.