Den svenske filmen «Mitt liv som hund» fra 1985, handler om hvordan 12 år gamle Ingemar takler hverdagslivets sorger og skuffelser. Ingemars filosofi er at «man måste jämföra», man må sammenligne. Det gjelder i høyeste grad også når økonomiske realiteter skal vurderes.
Økte renter gjør lån dyrere å håndtere. Økte strøm- og drivstoffpriser øker også utgiftene. Men for å få det fulle bildet er det to forhold som også må inn i regnskapet; hvor mye inntektene øker og ikke minst hvilken situasjon man sammenligner med.
En nyttig øvelse kan være å gå gjennom økonomien til en godt forgjeldet husholdning fra januar 2020. Da var styringsrenten 1,5 prosent og en vanlig boliglånsrente lå på rundt 3 prosent. La oss anta at familien vår da hadde en samlet bruttoinntekt på 1 million kroner og et boliglån på 5 millioner kroner med 25 års nedbetalingstid etter annuitetsprinsippet.
Medregnet rentekuttet, økte den disponible inntekten etter renter, avdrag og skatt med over 8 prosent.
Da pandemien traff, kuttet Norges Bank styringsrenten raskt til null. Per januar 2021 kan vi gi følgende statusrapport på familiens økonomi: På inntektssiden hadde lønnen steget med rundt 2 prosent. Men medregnet rentekuttet, økte den disponible inntekten etter renter, avdrag og skatt med over 8 prosent. Samtidig økte levekostnadene målt ved konsumprisindeksen med bare litt over 1 prosent gjennom 2020. Pandemien bidro derfor til at kjøpekraften til denne familien økte med rundt 7 prosent, et sjeldent kraftig løft i den personlige økonomien.
Når vi skal vurdere utviklingen i denne familiens økonomi, blir derfor utgangspunktet for sammenligningen viktig. Tar vi utgangspunkt i den ekstraordinært gunstige situasjonen under pandemien, vil familieøkonomien lett kunne oppfattes som å bli verre. Men sammenligner vi med situasjonen før pandemien, vil mange komme ganske godt ut. La oss se på tallene.
Kjøpekraften for vår familie vil dermed ha blitt 4 prosent dårligere enn i januar 2021. Men den vil fortsatt være 3 prosent bedre enn i januar 2020.
Per januar 2023 har Norges Bank etter planen hevet styringsrenten til 1,5 prosent og boliglånsrenten vil være tilbake på rundt 3 prosent. Men samtidig vil vi ha lønnsoppgjørene både i 2021 og 2022 bak oss. Til tross for renteøkningene vil derfor den disponible inntekten etter renter, avdrag og skatt ha økt med nye 3 prosent siden januar 2021. Samtidig vil levekostnadene over de to årene ha økt med ytterligere 7 prosent, særlig trukket opp av høye strøm- og drivstoffpriser. Kjøpekraften for vår familie vil dermed ha blitt 4 prosent dårligere enn i januar 2021. Men den vil fortsatt være 3 prosent bedre enn i januar 2020. Får vi rett i våre anslag på lønnsveksten neste år, og Norges Bank øker renten med ytterligere 1 prosentpoeng, vil kjøpekraften til vår familie holde seg rimelig uendret gjennom 2023.
I eksempelet har vi lagt til grunn at andelen av det totale forbruket som brukes på strøm og drivstoff, er gjennomsnittlig. Her vil det være individuelle forskjeller og lavinntektsfamilier vil komme dårligere ut. Men eksempelet gir et brukbart bilde av situasjonen for familier med en nokså vanlig inntekt og mye gjeld.
Det samlede forbruket fra norske husholdninger vil gjøre det bedre enn familieøkonomien. En normalisering av forbruket etter mye tvungen sparing gjennom pandemien, vil trekke konsumet opp. I tillegg kommer stadig flere i lønnet arbeid. I sum gir det utsikter til kraftig vekst i det samlede forbruket i år og neste år, selv om mange vil oppleve at kjøpekraften svekkes. Sammen med utsikter til et betydelig løft i oljeinvesteringene og stor investeringsiver også blant fastlandsbedriftene, ser bildet for norsk økonomi ganske bra ut. Arbeidsledigheten vil trolig holde seg rundt dagens rekordlave nivåer.
Bedriftene melder nå at knapphet på kapasitet og arbeidskraft er en økende utfordring. Kampen om arbeidskraft og høy prisvekst driver lønningene opp. Rentene kommer opp for å hindre at presset på ressursene blir for stort og at inflasjonen fester seg på for høye nivåer. Familieøkonomien vil bli mindre romslig framover som følge av økte renter og høy prisvekst. Men fordi inntektene også stiger, vil den kunne holde seg mer romslig enn den var før pandemien. Det er viktig å huske 12 år gamle Ingemars livsfilosofi; «man måste jämföra». Gjør man det vil mange finne at de kanskje ikke får det så aller verst, tross alt.
Kjetil Olsen
Sjeføkonom, Nordea Markets
