Skrekkfallet i USA

Å følge aksjemarkedene i USA torsdag kveld var rene horrorfilmen. Ikke så lenge før børsene stengte var Dow Jones og S&P 500 ned rundt 4 prosent, mens Nasdaq var ned hele 6 prosent. Det bedret seg litt før børsslutt, men ikke mye.

Det mener vi er en god skrekkfilm.

Samtidig med at aksjekursene falt som steiner, var Bitcoin ned rundt 10 prosent, og nesten alle andre kryptovalutaer falt like mye eller mer. Store og tunge selskaper som Microsoft og Amazon falt henholdsvis 4,4 prosent og 7,6 prosent.

Vi må kunne si det smalt, og det var varslet, av oss og mange andre.

Det smalt, og det var varslet, av oss og mange andre

At Federal Reserve hevet styringsrenten med 0,5 prosentpoeng (to ganger 25 basispunkter) er sjelden vare, og markedet reagerte. Rentene skal opp.

Norges Bank holdt styringsrenten uendret denne uken, men det blir, ifølge sentralbanksjef Ida Wolden Bache, en renteøkning i juni, og deretter på løpende bånd ut 2023 til styringsrenten er på 2,5 prosent. Bank of England hevet styringsrenten til 1 prosent og Den europeiske sentralbanken (ESB) vil trolig heve styringsrenten i juli og et par ganger til i år.

Som ventet, var det såkalte vekst- og tech-aksjer som fikk den største smellen, og det er som i læreboken: Høyere renter gjør nåverdien av fremtidige kontantstrømmer lavere. Så man renteoppgangen komme (som det var nesten umulig ikke å se), visste man hvilken vei det ville gå, fordi det nettopp i tech-selskapene er bakt inn altfor høye forventninger til fremtidige resultater (mye luft).

På toppen av dette kom det i USA dårlige makrotall. Produktivitetsfall og sterkt økte lønnskostnader.

Svake aksjemarkeder som trolig vil vare, hvis det viser seg at selskapenes resultater skulle svikte (det er resultatsesong nå), ligger i kortene. Den eneste trøsten er at fallet i de sentrale indeksene allerede er store, og da kan man kanskje håpe at bunnen nærmer seg (temmelig naivt).

Det er god grunn til å spørre hvorfor Oslo Børs, i skrivende stund, ikke har falt med mer enn 0,75 prosent. Svaret er at Oslo Børs er full av aksjer innen energisektoren, og her finnes det nok av selskaper som tjener penger som gress, som for eksempel Equinor og Aker BP innen olje, og mange mener at dette vil smitte over på riggselskaper, oljeserviceselskaper og seismikkselskaper. Mange dårlige år skal erstattes av mange gode, hevdes det, samtidig med at vekstselskapene får en knekk. Og hvordan går det i oppdrettsnæringen når lakseprisene ligger på 130 kroner og kostnadene rundt 30-40 kroner pr. kilo? Det er julaften hver dag.

Norske investorer er gode til å finne nye selskaper med driftige eiere, noe vi viser nesten hver dag her i Finansavisen, så det er vanskelig å se for seg et krakk på Oslo Børs.

Det kan krakke i utlandet, noe selv Oljefondets sjef, Nicolai Tangen, er inne på, men med oljeprisen stigende (111 dollar pr. fat i dag) og gassprisen på et ekstremt høyt nivå, bli det mye penger i det norske aksjemarkedet.

Amerikanske investorer som har tapt mye på vekstaksjer, flykter til (og kjøper i) verdiaksjer innen energi, og der sitter de glisende norske investorene og venter. En norsk styringsrente på 2,5 prosent i løpet av neste år skremmer ingen. Mens sentralbanksjef Jerome Powell i USA skremmer livet av de amerikanske investorene fordi han vil øke renten med 0,5 prosentpoeng neste gang også.

Mat (laks) og energi til himmels. Det er Norge det. Og vi tør knapt si det, men det skyldes krigen i Ukraina.